Mariana Enriques (f. 1973) har bakgrunn som mangeårig journalist i Buenos Aires har flere romaner på cv-en, men det er denne novellesamlingen som har spredd seg utover store deler av verden på mange språk.

Tolv fortellinger med brutale skildringer, død og svart magi, men samtidig høyst jordbundne i sine beretninger om vold, spesielt mot barn og kvinner. Dette er historiene om de utslåtte, om dopdealere, crackofre, forbrytere, slitne, utpulte transvestitter og uteliggere. Men også om den streite, unge kvinnen som bosetter seg i et gammelt herskapshus i et shabby nabostrøk for å kjenne seg mer levende, for å være på alerten mot farer, i den ultrasterke novellen «Den møkkete gutten». Tyve sider som på alienaktig vis setter seg i kroppen.

Den nøkterne, realistiske reportasjestilen kombinert med horroreffekter er overbevisende original og fungerer godt i beskrivelser av den argentinske hovedstadens underverden. Dette er en forfatter som kjenner sin by, som i den skumle novellen «Pablito spikret spikeren: Et minne om Petiso med de store ørene». Om Pablo som guider turister rundt i gatene ved å fyre opp hendelser og historier om forbrytere og mordere, en populær vandring som setter sine støkk da en versting dukker opp i fortellingen, en som har vært død i mange år. Dette høres jo en smule absurd ut, men forfatterens evne til å integrere redselskabinetter med reelle og politiske klør i et land med mye mørk historikk, er imponerende i sin sidevendende stil.

Nå er vi så heldige her til lands å ha et kobbel av gode oversettere, flere av dem kvinner. I fjor fikk Kristina Solum (f. 1980) «Bastianprisen» for beste oversettelse fra spansk av Roberto Bolanos' s mesterverk «2666», blant 54 andre utvalgte oversettelser. I årets oversettelse av «Ting vi mistet i brannen» beviser hun på nytt at hun er i divisjonen blant de beste.

Anmeldt av STEIN ROLL