Planen for årets sommerferie var feriehus i Provence. Basseng, baguette og Sancerre i fjorten dager. Men på grunn av den svinedyre euroen ble denne planen skrinlagt. Vi kunne ha dratt til Fiji-øyene for samme pris. I stedet kjøpte vi en uke charterferie i Egeerhavet. Erfaringsmessig setter ikke disse Syden-turene nevneverdige spor i minnet. Man tasser dagen lang rundt i flip flops og bøttehatt, rundsteker legemet i åtte timer før man drikker sin Ouzo.
Likevel er det én Syden-tur for en del år tilbake som har brent seg fast i minnet. Jeg dro til en gresk øy sammen med en venninne og hennes to barn. Et nydelig, lite hotell rett ved stranden, hyggelig atmosfære – og det beste av alt – barna fant seg lekekamerater blant de andre gjestene allerede den første dagen. Alt vel så langt.
Pappaen til en av disse lekekameratene var tilsynelatende alene på ferie med sin sønn, og var lettet over at gutten hadde noen å leke med. Da kunne han også slappe av under parasollen, med krimboken balanserende på kulemagen, vel vitende om at poden hadde det toppers.
Samkvemmet barna imellom innebar at alenefaren og min venninne alenemoren måtte ha en viss kontakt. Gutten ville være med oss på utflukter, og vice versa. En nødvendig, overfladisk og uskyldig kommunikasjon.
En morgen, nede i hotellets frokostsal, skulle det vise seg at en fjerdeperson ved dette etablissementet ikke var av samme oppfatning. Mens vi øste Corn flakes oppi skåla, ble vi oppsøkt av en moden, flott kvinne i en diger solhatt, bikini og kjøpepupper.
- Dere ødelegger ferien vår, bitches, glefset hun mot oss.
Hjelp, hva hadde vi gjort galt? Spist opp all Corn flakes-en? Tatt feil solseng? Glemt å ta på roll-on?
- Jeg og Potifar (synonym, journ.anm.) dro hit for å pleie kjærligheten, for å komme oss over en krise i forholdet – og så dukker dere opp og torpederer opplegget!
Dragekvinnen satte oss totalt ut av spill. Vi skjønte nada. Vår kontakt med Potifar hadde vært liten og begrenset seg til utveksling av praktisk info. Han var hyggelig, men vi fant ikke fyren utpreget attråverdig for å si det diplomatisk. Han var en del år eldre enn oss, og kunne neppe klassifiseres som «oldie, but goldie» der han satt i solstolen med familiejuvelene hengende ut av Adidas-shortsen. Vi hadde heller ikke opplevd noen overdreven interesse fra hans side. At det var hans elskede som vaket i poolen, innsmurt i tropisk olje, ante vi selvsagt ingenting om.
- Hold dere langt unna oss, tordnet kvinnemennesket før hun marsjerte ut i sola.
Dagene gikk og intet kunne ha passet oss bedre enn å kutte all kontakt med både fyren og hans svartsyke kjæreste. Men det var lettere sagt enn gjort. De uskyldige guttene var fortsatt perlevenner, og noen ord måtte likevel utveksles. Og etter hvert ante det oss at Potifars følelser for dama hadde kjølnet under den brennende solen. Litt latinsk raseri og sjalusi er nok betagende, men et eiesykt, surt kvinnfolk på Syden-tur kan bli for mye.
Den siste dagen fikk vi rett i våre antagelser. Mens vi klamret oss til solsengen, ble vi nok en gang oppsøkt av Kleopatra fra Skedsmokorset.
- Ja, nå har dere fått det som dere vil. Nå er det slutt mellom meg og Potifar. Skam dere!
Les tidligere betroelser fra Fru Fabelaktig:
Når du serverer alternative fakta til typen
Når typen heller vil drikke øl enn å tømme oppvaskmaskina