«Må jette» («å stikke» på kebabsvensk) kretser rundt livet til råtassen Medin (Can Demirtas) i den svenske drabantbyen Jordbro. I den nedslitte forstaden selger han falske Rolex-klokker, kaller folk for CP og slår i hjel barske karer som påstår at mora hans er en hore. Vår venn, som hadde hatt god bruk for et sinnemestringskurs, drømmer også om noe mer. Han vil bli skuespiller og forfatter. Etter en mislykket teaterskoleaudition, der han spiller kioskraner, greier han å miste notatblokka som er grunnlaget for hele hans framtidige forfatterskap.

Ivica Zubaks film er et kulturkrasj, der en fyr med gangstermanerer, møter den svenske kulturfiffen på Södermalm. Medin går rett inn i rollen som rabagast fra drabantbyen, og sjokkerer de metroseksuell mennene med høyhalset gensere og runde briller. Det blir en fortelling om at hvor du har vokst opp har mye å si for hvor du ender opp i livet. Om et klassesamfunn der en persons kulturelle kapital ofte er viktigere enn intelligens.

LES OGSÅ DENNE ANMELDELSEN: Vemodig, men humoristisk roadmovie

Det blir til en krysning av gangsterdrama og innvandrerkomedie – en blanding av «Jalla, jalla» og «Pusher». Det er sjelden ordentlig spennende, men til tider ganske morsomt. Latteren sitter løst når Medin heller nedpå Amarone som om det skulle vært bringebærbrus. Han har også et fargerikt og direkte språk som er med på å heve komikken.

Til tider bikker den klassiske stereotypien av innvandrer med gangstertendenser over til å bli en smule klisjé. Også musikken som domineres av fiolin og andre strykeinstrumenter, er heller lite original. Det er tydelig at filmskaperen prøver å jazze opp slappe actionscener med i overkant dramatisk musikk. Et billig knep, som ikke er med på å heve nivået på produksjonen.

Ellers ligger det mye godt håndverk i kameraarbeidet. Mye bruk av håndholdt kamera, understreker det røffe i dette svenske gangstermiljøet. Alt i alt er «Må jette» en til tider underholdende krysning av action og komikk som dessverre ikke greier i tilføre sjangeren noe nytt.

Anmeldt av STEFAN KALISKI