Det første en merker når en entrer bakgården nederst i Brobakken er at scenen er skrudd i motsatt vei av hva vi er blitt vant med.

Rabarbrateateret byr da også som vanlig på skrudd humor uten nevneverdige hemninger eller begrensninger, men med røtter i dagligliv rundt elveslyngen, før og nå.

Denne gangen dreier det mye seg om før, helt tilbake til 1970-tallet med de sagnomsuste aksjonistgruppene som kjempet for å bevare de gamle arbeiderbydelene i byen. De har stort sett selv fått skrive sin historie, nå får vi servert en litt annen vinkling på begivenhetene.

«Riv skiten!» er en historie om det såkalte fremskrittet. Byplanleggerne ville, helt seriøst, rive de gamle husene og bygge motorvei. Rarbarbrateret tar oss tilbake til den gode gamle tiden, som muligens ikke var så god.

Vi møter en gjeng aksjonister som knapt gjør noe annet enn å spise boller og drikke kaffe, helt til en av dem i frustrasjon roper ut at det «aldri har komme en idé ut av en bolle», de begynner med grønnsaker og starter dramagruppe. Vi møter en annen gjeng med kreative kapitalister som har kjøpt eiendom på Tyholt og Møllenberg og ikke synes forfallet på Bakklandet skjer fort nok.

Ikke minst møter vi en O-faglærerer med sterke sympatier til AKP (ml) og dessuten med mer enn et godt øye til Bakklandets vakre Maja – som er mor til hans favorittelev Vibeke.

Vibeke er en villt begavet syvåring, som oppleves som en pest og plage blant jevngamle. I det skjulte tygger hun drøv og har en tendens til breking, og føler seg ikke helt hjemme noen steder – før hun havner i spesialklasse og møter en gjeng utstøtte mutanter som henne selv.

Rabarbarteaterets kupp sommeren 2017 er at de har fått Marianne Meløy med på laget. Hun er en gjenkjennelig helsesøster fra gamle dager, og såpass tverrfaglig at hun også er en like gjenkjennelig skoletannlege; og ikke minst er hun en gal og ond professor med ambisjon om å redde verden og vinne nobelpris. Hun holder mutantene fanget i en kjeller på NTH, der hun bedriver sine eksperimenter og prøver å holde sin egen genfeil i sjakk. Hun er en tvangsrimer.

Og ellers snakkes mye herlig uforståelig dansk og vi møter en supert sammensatt førsteklasse som skal vise seg å bli et frempek til generasjonen som setter sitt preg på våre dagers Bakklandet.

Men det er gjengen av outsidere, mutanter, som virkelig gjør en forskjell, og sørger for at fremskrittet ikke vinner frem, Bakklandet forblir Bakklandet.

Rabarbrateateret har nettopp stått i spissen for sin egen aksjon, for å bevare bakgården de har spilt sommerteater i mange år nå - en kamp som ble kronet med seier. Nå kan en si de feirer sin egen seier med å raljere grundig over aksjonistene som viste veien.

Trondheim kommune vurderte å bygge boliger i denne bakgården. Nå har de ombestemt seg.

Men det er ikke helt sånn. Rabarbrateateret har laget sin egen røverhistorie med fritt utgangspunkt i det som skjedde den gang, humoren slår i alle retninger.

Foruten Meløys bravader byr stykket på Cengiz Magnus S. Nereid båe som utagerende o-faglærer og en innadvendt mutant med evner til å «sarv te ting og så sett dem sammen igjen, bare finar» og Eva Næss som inspirert dramalærer. Det er en herlig gjeng med personligheter som mønstrer på i bakgården, og den håndfull skuespillere som er i sving gjør en praktinnsats både ved å skape tydelige rolleskikkelser og å holde styr på dem underveis.

Duoen Hovland Pedersen (manus) og Brandtzæg (regi) er garantister for god underholdning – i hvert fall om du trives med Rabrabarteateretes form. Du må ta i betraktning at det går litt tid før gjengen kommer i varmen, og at ikke alle påfunn er like gjennomarbeidet og like vellykket. Et gjennomgående element der unge Vibeke får vage instrukser fra en slags Gud i en telefonboks er blant stykkets uforløste påfunn.

Det er altså litt ujevnt, men overveiende skitartig – og aldri kjedelig. Drøyt to timer med pause fyker unna.

- Du er født til noe stort, Vibeke, deklamerer forteller Bendik S. Nordgaard fra toppen av telefonkiosken. Foto: Sebastian S. Bjerkvik, Adresseavisen
Fortsatt frodig i bakgården: Vilde Søyland, Bendik Sjømæling Nordgaard og Madeleine Brandtzæg Nilsen er blant aktørene som tar oss tilbake til 70-tallet i årets sommerteater. Foto: Sebastian S. Bjerkvik, Adresseavisen