I denne femte, og i følge forfatteren definitivt siste, boka i serien om folket fra Neshov, plukkes handlingstrådene opp der «Alltid tilgivelse» slapp.
LES OGSÅ: Erlend har vært hennes interiørkonsulent
På plass i Trondheim er Torunn i ferd med å slå røtter, hun har etablert seg sterkere på odelsgården og er i gang med opplæring på onkel Margidos begravelsesbyrå. Margido på sin side er glad for å ha Torunn i livet sitt, og sammen tar de seg av gamlefar Tormod, som lever livet på Byneset aldersheim. Den bortløpne sønn Erlend holder koken i København, der ingenting overlates til tilfeldighetene når hans og Krummes nyarvede villa skal innredes, kun det beste er godt nok, om enn bare så vidt!
Tabbe i Bokklubben fremskynder utgivelse av Ragde-roman
Overgangen fra forrige bok er så og si sømløs, tempo og fortellerstemmen er slik vi kjenner den fra før. I Anne B. Ragdes fortellergrep er det fortsatt hverdagen og de små tingene som står i fokus, en type skildring vi ellers finner mye av innen for eksempel krimsjangeren. Men når G. W. Persson lar oss få vite hva politimannen Lars Martin Johansson spiser og drikker en kveld på krogen, så er det noe som skal henlede vår oppmerksomhet på noe annet; at han er en enkel mann med enkel smak samtidig som han er en sofistikert etterforsker.
Slik blir den trønderske bokhøsten
Denne dobbeltheten finner vi ikke i Ragdes univers, hvor vaner og eiendeler er samstemte uttrykk for karakterens indre verdier. Det som er av kontraster er mellom personene, Erlends hedonistiske forbruk og interiørdilla i den store skala, mot Torunns nøkterne oppussing av hjemgården.
Så selv om boka ikke er fri for voldsomme hendelser er det meste som skjer nokså udramatisk og nedpå. Når dette allikevel fenger tror jeg det er fordi jeg har kjent karakterene over så lang tid. Som i en evighetsføljetong på TV har Torunn, Margido, Tormod og Erlend blitt størrelser jeg bryr meg om og som engasjerer; noen av dem heier jeg på, mens andre synes jeg bør ta seg kraftig sammen! Gjengangermotivet med godt voksne mennesker som forsøker å snu om på ting og tilføre livene sine mer kvalitet, er også svært sympatisk.
Ragde ble årets trønderske forfatter
Som i «Alltid tilgivelse» har «Liebhaberne» en utgang som godt kan stå seg som en endelig avslutning, men om det blir det gjenstår å se.
Anmeldt av MARIA ÅROLILJA RØ