Etter ett år med kirkeutgravninger har arkeologene i Søndre gate nå kommet ned til et lag som viser vanlig bebyggelse.
- Vi har levd med kirken i ett år. Nå skal vi prøve å finne ut hvem som bodde her og hvordan det så ut. Vi har funnet ut at det er veldig kompakte lag som har holdt på fuktigheten, og dermed er funnene utrolig godt bevart.
Seks millioner ekstra til utgravinger i Trondheim
Klemenskirken vil bli en attraksjon
Funn til verdensarven
Under den hvite plastduken som henger over utgravingsområdet i Søndre gate, forsøker arkeologene å finne svar på hvordan byggene er satt sammen, hvor store de er, hvordan folk bodde og organiserte livene sine for over 1000 år siden. Denne uka har de gjort flere spennende funn, og særlig ett utmerker seg; et krusifiks i bronse og tinn. Trolig stammer det fra år 1000. Krusifikset ble funnet under skipet i kirke 4, som er den eldste kirken de har funnet under utgravningene, og Petersèn tror en geistlig person har mistet det.
- Vi har sendt bilder til kolleger og historikere i Europa for å få hjelp til å tidfeste krusifikset. Foreløpig tror vi det er anglosaxisk, og at det stammer fra år 1000. Krusifikset tilhører den store verdensarven, og er det eneste i sitt slag som er funnet i denne konteksten i Norge. Denne utgravingen er helt eksepsjonell, vi ser ting man aldri har sett før, sier prosjektlederen.
Kongens grunn
Foran oss ligger ruinene av to gamle tømmerhus. Det ene er trolig del av et langhus, det andre kan ha vært et redskapshus. Det var nok ikke for hvem som helst å bosette seg her.
- Jeg tør ikke helt si hvem som har bodd her, men sannsynligvis ser vi ned på kongens grunn, fortsetter Petersèn.
De som bodde her kan ha vært en del av hirden, blant kongens betrodde menn eller det kan ha vært håndplukkete kjøpmenn som man ønsket å ha i nærheten.
Fiskenett eller vev?
Blant funnene er flere lodd i skifer, og mange beinnåler.
- Vi prøver å koble kunnskap til funn, og se for oss hvordan alt henger sammen. Her kan det ha hengt et fiskenett på veggen, man kan se for seg at huset har brent ned, og at bare loddene ligger igjen.
Det er én teori. Litt senere vurderer prosjektlederen at jo, loddene kan ha vært brukt i en oppstadvev (stående vev) også. Arkeolog Reidar Øyangen kommer med en beinnål som han nettopp har funnet i samme område. De to funnene kan høre sammen og stamme fra en slik vev. Dermed må første teori vurderes på nytt.
Sånn jobber de, arkeologene. Stadig nye funn, systematisk leter de seg fram til små fragmenter og biter som legges til det store puslespillet, som blir tolket på nytt og endrer historien.
Ny Skipakrok
- Funnene vi gjør her nå aktualiserer også utgravningene under bibilioteket for 40 år siden. De gamle funnene må tolkes inn i nye funn, og vudert på nytt. Vi tror at det vi tidligere har omtalt som Skipakrok, trolig er en liten bukt, og at dette var en større del av en vik og den opprinnelige Skipakrok. Vi ser for oss at man kunne seile helt inn til husene som lå her på sandbanken, sier Sissel Skoglund, spesialrådgiver hos Riksantikvaren.
Husene folk bodde i var uten vinduer, de var satt opp av tømmerstokker og var dårlig isolert.
- Folk hadde en gjennomsnittsalder på 40 år. Blant de 260 skjelettene vi har funnet er de aller fleste barn, mange spedbarn. Det er ikke så rart, de hadde vanskelig oppvekstkår. Ingen medisiner, det var mørkt, kaldt og trekkfullt inne i husene, og tilgangen på mat var ustabil. De levde et steinhardt liv.
Anna Petersèn ser ut over området. Utgravingsperioden er forlenget til månedsskiftet september/oktober. De elleve arkeologene har knappe to måneder på seg til å gjøre nye funn, og finne spor som kan fortelle mer om hvordan våre forfedre levde her for over 1000 år siden.