I omfang er denne debuten ikke stort lengre enn en novelle, fortellerstemmen er lagt i munnen på den unge tenåringsjenta Lana. Hun bor i et nedslitt hus med sin mor og lillebror. Da moren stort sett ligger på soverommet i selvpåført koma, er det opp til Lana å sørge for seg selv og broren. Pengene som legges på kjøkkenbordet innimellom strekker oftest ikke til så da må Lana stjele på butikken. En gang blir hun oppdaget av nabokona Ly, men hun forstår hvor vanskelig Lana har det og lager ikke vanskeligheter for henne. I stedet sørger hun for at jenta får et måltid når hun trenger det som mest og kunnskap om hvordan hun skal klare seg på egenhånd. Det eneste andre lyspunktet i tilværelsen er vennskapet med jevnaldrende Signe, men en stygg hendelse skaper en avstand mellom jentene.

Helga Flatland skriver om smerten i en lykkelig familie

Det er en traurig barndom vi får brettet ut. Skildringer som ligner på dette er det mange debutanter som har gått til. Paramalingams statiske og til dels klaustrofobiske barneblikk på en ond verden minner meg om Peter Franziskus Strasseggers «Stasia» som fikk Tarjei Vesaas' debutantpris i 2012.

De små ting er fortsatt i fokus i Anne b. Ragdes univers

Nå er det ingenting som tilsier at det er snakk om virkelighetslitteratur her, men om man som forfatter har hatt noe i nærheten av en lignende oppvekst, eller vært vitne til det, er det lett å forstå behovet for å skrive om det.

Men som leser og anmelder kan jeg ikke være like raus. Selv om Paramalingam skriver fint, så blir det som helhet litt for enkelt, og det er vanskelig å få tak i hennes egenart som forteller.

Håpløsheten i tilværelsen for Lana, forutsigbarheten i krenkelsene er ingen billig effekt, men når teksten ikke tilbyr så mye mer, opplever jeg det som noe tynt og uferdig.

Pisk, tortur, voldtekt, slit og død - det er livet

Oktober er kanskje landets beste forlag, med jevnt svært høy kvalitet på utgivelsene sine, og også den utgiveren som tør å satse på nye og spennende stemmer. Med sin debut gjør Rita Paramalingam ingen feil. Om hun skulle gi ut flere bøker, vil jeg se fram til å bli mer kjent med denne stemmen som ennå ikke har fått vist seg fram i helfigur.

Anmeldt av MARIA ÅROLILJA RØ