På barndommens nattsvarte stier

Kan forstå hvorfor historien må skrives, men er den egentlig helt klart for utgivelse?

Uforløst: Rita Paramalingam skriver fint, men det blir i følge vår anmelder litt for enkelt, og det er vanskelig å få tak i hennes egenart som forteller. 

I omfang er denne debuten ikke stort lengre enn en novelle, fortellerstemmen er lagt i munnen på den unge tenåringsjenta Lana. Hun bor i et nedslitt hus med sin mor og lillebror. Da moren stort sett ligger på soverommet i selvpåført koma, er det opp til Lana å sørge for seg selv og broren. Pengene som legges på kjøkkenbordet innimellom strekker oftest ikke til så da må Lana stjele på butikken. En gang blir hun oppdaget av nabokona Ly, men hun forstår hvor vanskelig Lana har det og lager ikke vanskeligheter for henne. I stedet sørger hun for at jenta får et måltid når hun trenger det som mest og kunnskap om hvordan hun skal klare seg på egenhånd. Det eneste andre lyspunktet i tilværelsen er vennskapet med jevnaldrende Signe, men en stygg hendelse skaper en avstand mellom jentene.