Selv om Åge og Sambandet og Trondheim Symfoniorkester (TSO) etter hvert har en historie sammen, har jeg til gode å se dem på samme scene. Denne gangen var det heller ikke en hvilken som helst scene, men i hjembyen, på Sverresborg – en arena Åge for lengst har gjort til sin egen, for tredje året på rad med «Trondheimsnatt». Ikke det verste utgangspunktet, det.
Når hele konserten begynner med trommeintroen på «Levva Livet», for så nærmest å gå rett over i allsang, skjønner man at man ambisjonene er høye. Men selv om publikum får ristet løs, og til og med sola gløtter frem over området, dabber det litt av da de går over i «Gå gå gå».
I den rykende ferske låta hedrer Åge Chuck Berry og Bob Dylan, og synger om da de gamle heltene kom til Namsos.
- Jeg skal ikke plage dere lenger, sier Åge, da responsen på allsangdelen bare er sånn passe.
«Suttekluten» er alltid en konsertvinner, og hadde sikkert blitt tatt enda bedre imot litt senere på kvelden, med et nærmest progrock-aktig riffkjør mot slutten, før de avslutter på tullete «I Dovregubbens hall»-vis.
Om vi hører TSO for dårlig på de første låtene, der de sitter litt bortgjemt bakerst på den enorme scenen, får de virkelig blomstre etter hvert. En smektende versjon av «Dekksgutten», fulgt av «Danserinnen», en av Åges flotteste sanger fra forrige tiår, blir to tidligere høydepunkt.
- Denne låta skrev jeg tidlig på 1980-tallet. I mitt 68. år hadde jeg ikke trodd at jeg atter en gang skulle oppleve at verden er styrt av sprø folk, med Donald Trump i spissen, sier Åge og kjører i gang «Dains me mæ»-klassikeren «Berre Liv».
- No e alt æ har berre angst, kjære venn, gauler Åge. Og det er sikkert ikke bare jeg som kjenner hårene reise seg.
- Å avskrive meg når jeg er 68, må du f... ikke gjøre altså
En litt uventet og lavmælt topp blir den fine versjonen av «Tonen», en sang som handler om Åges møte med Konstantin Popchristov. Fiolinisten spilte i Sambandet fra 1995 til 2002, og døde i 2012. Her er samspillet mellom Sambandet og TSO så bra som det blir denne kvelden, med en rørende fiolinsolo. Og på en helt nedstrippet versjon av «Trondheimsnatt» får han selskap på scenen av dattera Line-Sofie Sagmo Aleksandersen som duettpartner.
Så endrer stemningen på Sverresborg seg. Mens mørket siger på, kommer Hanne Boel på scenen – og Sambandet blir til en rødglødende, røff soulmaskin, mens TSO tar en pause. Men publikum er nådeløse. De er der for å se Åge & Sambandet, og det er tydelig at oppmerksomheten rundt det som skjer på scenen faller noen hakk. Antakelig synkront med at promillen stiger.
«24/12» er blitt en livefavoritt både hos bandet og publikum, og kveldens versjon er den beste jeg har hørt, med vokalbidrag både fra trommis Steinar Krokstad og keyboardist Terje Tranaas.
Deretter kommer hitrekka «Rosalita», «Lys og varme», «Dains med dæ» og «Rio De Janeiro» fortløpende. Det er rungende allsang. Hundrevis av mobiler i lufta. Gunnar Pedersen briljerer på en utvidet, neddempet TSO-tung versjon av «Lys og varme». Skjalg Raaen er energisk rockestjerne, som alltid. På «Rio De Janeiro» eksploderer det i pyroeffekter. Publikum skråler bursdagssangen til Morten Skaget. Hele området lukter øl. Og selvsagt vil alle danse med Åge.
TSOs bidrag gjennom kvelden gjør at Sambandet ikke oppleves som så koreografert. De nye arrangementene gjør både låtene og opplevelsen mer kantete, på en positiv måte. Alle er litt mer på tå hev. Men spesielt når det trøkker av bandet, må TSO nøye seg med å spille andrefiolin.
Det er flott å være på konsert på Sverresborg igjen. Selv om temperaturen godt kunne ha vært tosifret, holder i det minste regnet seg unna – og arenaen danner en optimal ramme rundt en konsert der publikum åpenbart setter pris på det de får servert.
Selve finalen er en heseblesende versjon av «Min dag» hvor alle hemninger slippes – før de er over i den faste avslutningen, en medley av «Twist and shout» og «Levva livet». Publikum går bananas, jeg har falt litt av.
Vips, så var 2,5 timer gått.
Dette spilte Åge:
«Levva livet»
«Gå Gå Gå»
«Suttekluten»
«Berre Liv»
«Dekkesguten»
«Danserinnen»
«Hold Fast»
«Eldorado»
«Alkymisten»
«Skin Sola»
«Norge mitt Norge»
«Trondheimsnatt» med Line Sofie Aleksandersen
«Tonen»
«Starting all over again» med Hanne Boel
«All it takes» med Hanne Boel
«Don’t know much» med Hanne Boel
«Hold kjeft spis is»
«24/12»
«Rosalita»
«Lys og varme»
«Dains med dæ»
«Rio De Janeiro»
«Min Dag/Levva Livet»