Det lurer Ringve-direktør Ivar Roger Hansen på.

- Det var veldig fint tømmer, med mange solide stokker. Det kan enten ha blitt solgt eller gitt bort. Vi vet rett og slett ikke, sier Hansen.

Direktøren viser oss bilder av huset, både slik det så ut på 1800-tallet og fra selve rivingen i 1947.

Slik så tømmerhuset ut i mellomkrigstiden. Bildet er antakelig tatt en gang på 1920-tallet, skal man dømme ut fra bilene.

Huset var plassert mellom hoved- og Wesselbygningen på museet og inneholdt både spisestue og soverom. Det hadde originalt én etasje, men ble utvidet med en ekstra etasje i 1896, forteller han.

Da Victoria Bachke ville bygge ny bolig på tomta, ble huset tatt ned bit for bit. Tømmeret ble stablet fint utenfor hovedbygningen, viser de gamle bildene. Men deretter er det ikke kjent hvor det tok veien.

Tømmerhuset ble revet i 1947. Damen på bildet kan være Victoria Bachke, tror Ivar Roger Hansen.

Kjenner ikke alderen

- Vi har lett etter spor i arkiver og regnskap, men vi aner ikke hvor det ble av. Vi har lagt ned store ressurser på å gå gjennom gårdshistorien til Ringve, så hvis noen vet om et hus som er bygd med tømmer fra Ringve, blir vi kjempeglad for å få vite det, sier Hansen.

Undersøkelsene etter brannen i hovedbygningen på museet i august for to år siden, avdekket at bygningen er 80 år eldre enn hva man trodde. Tømmerprøvene viste at tømmeret er fra 1770-tallet, og ikke 1850-tallet. Wesselbygningen er enda eldre og dateres tilbake til 1730-tallet.

Tømmerhuset inneholdt både en spisestue og soverom.

Hansen vet ikke den eksakte alderen på mellombygningen, men vil gjerne vite det.

- Vi vet ikke om bygningen er i slekt med Wesselgården eller hovedbygget. Men Victoria Bachke var nokså kjent i samtiden. Jeg tror folk har en bevissthet om de eier ting som har vært på Ringve. Kanskje er det noen som husker at de har fått tømmer herfra, sier Hansen.

Tegninger fra opera

Da den nye privatboligen til Bachke skulle settes opp, valgte man å bruke mur slik at huset fungerer som en brannbuffer mellom de gamle trebygningene.

Den nye privatboligen ble bygd i mur slik at huset ble en brannbuffer mellom de gamle trebygningene

I forkant av byggingen fikk Bachke laget flere ulike arkitekttegninger, uten at hun ble fornøyd med noen av dem. Men så fant hun drømmehuset, da hun var i Stockholm for å se Tsjajkovskijs opera «Eugene Onegin».

Operaens scenografi hadde både en hage og en herregård, og Bachke ble så begeistret at hun etter forestillingen tok kontakt med scenografen for å be om skissen til herregården. Den fikk hun. Og bortsett fra noen buer over vinduene på tegningene, er privatboligen på Ringve en nøyaktig gjengivelse av herregården i «Eugene Onegin».

Da Victoria Bachke skulle bygge ny privatbolig, hentet hun direkte inspirasjon fra Tsjajkovskijs opera «Eugene Onegin» som hun så i Stockholm på 1940-tallet.

Gjenoppbyggingen etter brannen i hovedbygningen har tatt lengre tid enn planlagt. Nå er laftearbeidet så å si ferdig, forteller Hansen, og de skal begynne på det innvendige. Museet håper å kunne invitere til omvisning i den «nye» bygningen i juni 2018.

Vil ikke ha det tilbake

Før Ivar Roger Hansen kom til Ringve i 2014, var han sjef for Petter Dass-museet i Alstahaug. Også der bedrev han detektivarbeid for å spore opp gamle gjenstander. Som spisestuen med tilhørende rokokko-stoler som hadde tilhørt dikterhøvdingen, som dukket opp i Sokndalen.

Nylig fikk museet en henvendelse fra en kar i Lensvik som hadde en Massey Ferguson-traktor som skal ha tilhørt Ringve. En dame vi treffer på tunet utenfor museet forteller at hun nettopp kjøpte et skrivebord som skal ha tilhørt Victoria Bachke.

Og Bachkes gamle bil vet vi også hvor befinner seg, forteller Hansen.

- Det er knapt to generasjoner siden bygningen ble tatt ned, så det er stor sannsynlighet for at kunnskapen om tømmeret er overlevert. Vi vil veldig gjerne vite hvor det befinner seg, men vi vil ikke ha det tilbake, forsikrer Hansen.