Flere historieinteresserte lesere har henvendt seg etter artikkelen om Fosen-kvinnen som ble henrettet i 1767, etter å ha drept sitt nyfødte barn.

Det er Siv Gøril Brandtzæg og Johanne Kristiansen fra NTNUs forskningsgruppe Enlightenment News som har dykket inn i avisarkivet og hentet frem den tragiske nyheten som sto på trykk i notisform 14. august 1767. Mandag kom det en rekke henvendelser med opplysninger om hvem denne kvinnen var.

Kvinnen het Siri Pedersdatter Kammen og var tjenestepike. I kirkeboken for Ørland heter det: «d. 12te August; blev Siri Pedersdatter Sødvig henrettet paa Hoøen i Schiørn for Bigangen Mord paa sit Barn».

Fant barnet i sjøen

Ifølge historien ble Siri gravid, men nektet for at det var tilfellet. Den dramatiske historien er godt kjent for lokalbefolkningen og ble nedtegnet av læreren Edvard Hov (1863-1943). Han var lærer i Søtvika og på Gjølga og svært interessert i bygdehistorie. Han samlet inn en rekke historier fra lokalsamfunnet. Gudmund Eide gjengir beretningen om kvinnens skjebne i «Gårdshistorie for; Hegvik, Berge, Søtvik, Stallvik, Gjølga, Kipnesset, Dueskaret og Varghiet» (1999). Året er 1766 og, ifølge Hov, var Siri tjenestepike hos Gabriel Andersen Søtvik:

«Om våren da snøen nesten var borte gikk hun en lørdag morgen til sjøen etter sand. Der foregikk fødselen og barnet ble kastet på sjøen.

Samme morgen gikk Gabriel til stallen for å gi hestene fôr. Da han kom inn sa han: «Nu har nok Siri skilt seg med det hun hadde». Konen sa: «Enn slikt snakk!». Siden ble det ikke talt mere om den ting.

Mandags morgen kom Arnt og Brynhild Aksedalen til Søtvika for å male korn. Da fant de liket som var drevet i land i Søtvikfjæra. Siri sto da på låven og trøsket. Hun ble nedkalt og spurt om hun vedkjente seg liket. Det gjorde hun med en gang. Hun ble da ført til Austråt i arrest.

I en senere rettssak ble hun funnet skyldig i å ha født i dølgsmål og drept sitt nyfødte barn. Hun ble dømt til døden ved halshugging. Det ble bestemt at henrettelsen skulle foregå på Håøya. Øya ligger midt i Stjørnfjorden og tilhører gården Søtvik», heter det i beretningen.

Sang salme

Bøddelen kom fra Trondheim. Historien forteller at det ikke var tillatt for ham å komme inn i bolighus, og derfor ble mat og drikke båret ut til ham på Søtvik gård. Om natten måtte han ligge i høystålet.

«En masse folk kom ut til Håøya for å overvære henrettelsen. På reisen ut til øya sang Siri så det hørtes vidt utover. Hun hadde en vakker sangstemme. Det var salmen: «Når jeg betenker tid og stund» (nr. 572 i Landstads reviderte salmebok).

Halshuggingen fant sted den 12. august 1767, og hun ligger begravet ute på Hoøytangen. Hodet ble satt på en stang og det fortelles at folk så hodet med det lange håret som flagret i vinden i mange år etter henrettelsen. Omkring år 1896 ble det funnet en stang overgrodd nede i jorden. Det var antagelig stangen som Siris hodet hadde stått på», står det i Gudmund Eides bok.

I boka korrigerer også Eide Edvard Hovs opplysninger om at Siri var tjenestepike hos Gabriel Andersen. Ifølge et manntall fra 1762 var kvinnen i tjeneste hos Joseph Jonsen som var bygselmann på Søtvik Ytre, mens Andersen bygslet Søtvik Indre.

LIKTE DU DETTE? Tema: Adresseavisen 250 år

Harde bud: Barnedrap og barnefødsler i dølgsmål har eksistert til alle tider, men straffen for slike ugjerninger har variert.