Det ligger både solid tradisjon og energisk fornyelse i stykket i det praktfulle sceneområdet rundt Kystens arv i Stadsbygd.

Allerede i 1935 satte Rissa ungdomslag opp en dramatisering av Johan Bojers klassiske roman fra 1921, et påfunn som kan ha vært tidenes første «spel». Men så ble historien lagt på is et par mannsaldre før dette moderne stykket hadde urpremiere i 2003 i Eli Sørensens regi. Årets ti forestillinger er syvende oppsetning i rekken, den første siden 2013.

Nå er Nils Gaup tilbake som regissør, med sine action-tilbøyeligheter. Edvard Rønning har omarbeidet manus, og Henning Sommerro har skrevet to nye sanger, på toppen av Hilmar Örn Hilmarssons musikk. Nye profesjonelle skuespillere fyller de mest sentrale rollene.

Men det viktigste er som før: Det store og velfungerende amfiet med plass til tusen publikummere, kranset rundt det praktfulle naturlige scenebildet, der handlingen skjer både til lands og vanns. Bojers roman er kanskje det mest treffende bildet på et norsk kystsamfunn på tampen av 1800-tallet, en brytningstid da trebåter må vike for dampskip.

Det er en brytningstid for stykkets yngste hovedperson Lars også. Valget står mellom «bok og båt». Skal han bruke sitt gode hode på utdannelse og trygg jobb som lærer, eller følge i sin fars fiskefotspor?

Som nyutdannet lærer på besøk i hjembygda, møter Lars den lokale legenden Jakob Pinade med Litjfoten, i Helge Jordals skikkelse. Jakob tar oss så tilbake i tid, dels som forteller, dels som en av aktørene i det spesielle året 1890 da Lars for første og siste gang dro på lofotfiske.

Jakob er en herlig litterær figur (med basis i en historisk person), og Helge Jordal gjør ham ikke mindre fargerik, selv om det neppe er historisk korrekt at han snakker kav bergensk.

Lars' pappa Kristaver Myran er stykkets motor. Han kjøper en skute på tvangsauksjon, og mønstrer for første gang egen båt og mannskap på lofotfiske. Det er et mangfoldig mannskap, med imponerende distinkte personligheter, som vi bli godt kjent med i medgang og motgang. De møter øvrighet og et frodig fiskermiljø, de møter motgang og uvær, storfiske og svart sjø. Vi blir med på Slaget ved Trollfjorden, da trebåtene barket sammen med dampskipene, vi blir med på forlis.

Dyktige lys og videofolk sørger for trolske stemninger og visuelt slående tablåer, mens det peises på med røykmaskiner og andre effekter i store kampscener til lands og til vanns. Det klatres i master og stupes i vannet. Stor stas.

Men heldigvis er ikke dette stykkets største beholdning. Det er den tilforlatelige enkeltheten i fortellergrepet og tette scener med gode replikkvekslinger og allment gjenkjennbare følelser som gjør sterkest inntrykk, og det er mange slike scener.

Et poetisk høydepunkt er når mannskapet setter seg ned en kveld og åpner hver sin skipskiste, lukten fra «der hjemme» siver opp, de kjenner på hvert sitt savn og problemstillinger i dagliglivet.

At fiske var en velsignelse og en forbannelse for norske kystsamfunn er kjent tematikk, og det er ikke lett å finne originale vrier på kvinner og barn som føler på savn, fattigdom og matmangel, mens menn drømmer om plutselig rikdom,

Men her får de det til. Det er en særegen symbiose mellom fortellerenergi og menneskelighet i forestillingen, og det henger sikkert sammen med den gode koblingen mellom den allmenne fortellingen om de historiske norske kystsamfunnene og den klassiske mytiske historien om mannen som utfordrer skjebnen og risikerer både eget og andres liv.

Kristavers skyldfølelse blir godt formidlet; også forholdet mellom ham og sønn Lars. Kristoffer Sagmo Aalberg er en fin Kristaver, og Mari Haugen Smistad står godt som hans sterke hustru Marja. To nye sanger av Sommerro er lagt inn for å utnytte Smistad Haugens stemmekapasitet. Fine sanger, som blir flott formidlet, men det står kanskje litt på å få dem helintegrert i en ellers kompakt forestilling med imponerende flyt.

Det er ikke bare de profesjonelle skuespillerne som gjør en solid innsats. Kenneth Engen gir Lars en fin blanding av ydmykhet og energi, og jeg kunne nevnt langt flere aktører fra Rissa ungdomslag og de øvrige kreftene i en rørende, morsom, spennende og imponerende oppsetning.

Stemningsfulle tablåer: Stykket spilles i timene før midnatt og er magisk lyssatt. Foto: Lars Berg
Sjøulk: Helge Jordal er den største skuespillerattraksjonen i årets oppsetning. Foto: Lars Berg
Full storm: Og det blir vel mye vind i seilene i et dramatisk høydepunkt i «Den siste viking». Foto: Lars Berg