Fem nazister terroriserer en ung motstandsmann på Misjonshotellet i Trondheim lille julaften 1944. 60 år senere reiser mannen rundt i Europa og utfører sin hevn.

I 1944 gjør fire unge soldater og en italiensk sykepleier et irregulært forhør av motstandsmannen, for å få ham til å røpe identiteten til tre som var med ham på en aksjon. De har et hyggelig lag sammen, drikker vin og har en konkurranse over hvem av de fem som kan finne torturmetoden som gir ønsket resultat.

Martin overlever krigen, men han og hans kone lever med sterke traumer. Han mister kona, han mister deres eneste sønn, og til slutt mister han også sitt eneste barnebarn.

Gammel, syk og alene iverksetter han sin hevn. Han skal finne de fem, han skal oppsøke dem - og han skal drepe dem. En etter en.

Historien er delt i fem deler, etter hver av de fem (den ene er allerede død), med en historie fra hva som skjedde i 1944 og så Martins jakt på dem 60 år etter.

Litt skjematisk blir det. Lahlum lar for eksempel Martin føle et anstrøk av sympati for sitt kommende offer like før han gjennomfører hevnen.

Lahlum er ikke verdens ledende stilist. Men han kan å fortelle historier, han kan kombinere nære relasjoner med storpolitikk, det historiske og det aktuelle.

Martin Svendsen er en fin type, og det er også etterforskeren som etter hvert kommer inn i bildet, den unge danske politikvinne og sjakkspiller (selvsagt) Pernille blir etter hvert en likestilt hovedperson. Lahlum legger inn så mange personlige trekk ved Pernille, ikke minst hennes vansker på kjønnsmarkedet, at dette neppe blir lesernes siste møte med henne.

Tittelen er et hint til Sherlock Holmes-klassikeren «De fires tegn», som også var en hevnthriller snarere enn et krimmysterium. Det er også lett å sammenligne med Tore Hansens suverene «Blues for en aldrende morder», der hovedpersonen var en pensjonert leiemorder.

Hansens bok var mer elegant, men Lahlums er mer spennende, og mer relevant. Terrorskildringene er sterke, og assosiasjonene vi får er dessverre ikke bare historiske.

Det gjorde både Lahlum og oss lesere godt å få en pause fra hans faste persongalleri gjennom åtte krimbøker.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL