Det var primo juli, åtte grader og regn da vi installerte oss i charterflyet på Værnes. Flyet brakte oss til sommerens funklende juvel av en ferie, nemlig de greske øyer. Sju dager på et Syden-senter med solgaranti, svømmebasseng – og ikke minst «all inclusive». Det innebærer at all mat og drikke er inkludert i prisen. Svært forlokkende for småbarnsforeldre som er någet avkreftet etter å ha stekt fiskepinner og tømt oppvaskmaskinen daglig en hel vinter. Relax!
Den første dagen lærte oss imidlertid at det ikke nytter å ligge på latsiden. Allerede klokka 08.00 var alle solsengene ved bassenget opptatt, og det var ikke noe alternativ å etablere seg på den solsvidde plenen ispedd sigarettsneiper. De neste dagene hadde vi lært leksa: En av oss måtte ut før frokosten og tinge solsengeplass ved hjelp av håndduker.
Så var det frokost-buffeen. Når startskuddet gikk klokka 07 var dette et delikat og velassortert tilbud av varme og kalde retter. Her hadde kokkene Kostas og Stefanos lagt sin yrkesstolthet i lekker agurksalat og posjerte egg. Men etter anslagsvis en halvtime fortonet matsalen seg som slaget om Stalingrad. De russiske gjestene (som utgjorde brorparten av klientellet) brøytet seg fram i køene og bygde berg av bacon, boller og pommes frites på tallerkenene sine. Etter å ha stappet i seg karbohydrater for en hel uke, forlot de tilgrisede bord med halvspist mat. Servitørene skled rundt i røde bønner og Nutella.
- Trodde russerne er vant med statlig kooperativ og fikk nøysomhet og køkultur inn med morsmelka, sukket Fred Flint og pirket i et rundstykke.
- Jeg tror dessverre den kulturen forsvant med Gorbatsjov. Når de endelig fikk innført markedsliberalisme, vil de bare spise baconburger og shoppe Louis Vuitton-vesker.
Etter frokosten var mange av gjestene klare for dagens første forfriskning fra bassengbaren. Og her var køkulturen endelig på plass. Køen av gjester som var sugen på en Tom Collins eller en øl i plastbeger etter Corn Flakes-en var lang og temmelig konstant.
- Men hvor sjarmløst er det ikke når mor og far har drukket sin andre vodka-shot før klokka elleve, mens lille Fjodor seiler sin egen sjø, kommenterte Flint og nikket mot en femåring som driftet rundt i poolen med armringer og bøttehatt.
På kveldstid stelte hotellet i stand ymse show av mildt sagt varierende kvalitet. Eurodisco, karaoke og mimeleker med innslag av prompehumor. Vanngym-instruktøren hadde kledd seg ut med blond parykk og løst puppestell, og agerte Pamela Anderson. Ja, hun fra 90-tallsserien «Baywatch». Russerne og en del representanter for sentralasiatiske republikker lo så tårene trillet ned i Piña Colada-en.
- Jøjemeg, pianobar og Tommy Steine hadde vært bedre enn dette, stønnet Flint.
- Men, når alt kommer til alt så har vi jo det helt topp? Barna digger svømmebasseng, familien er sammen hele døgnet, det er sol og vi lar alle bekymringer fare, parerte jeg.
- Joa, Syden er supert. Klager ikke. Men jeg greier meg lenge uten Moskva-Marko som sklir rundt i tsatsiki.
Les tidligere utgaver av Fru Fabelaktig:
Når du serverer alternative fakta til typen
Når typen heller vil drikke øl enn å tømme oppvaskmaskina