«American Made» ser ut som amerikansk films svar på tv-serien «Narcos». Foruten å skildre oppbyggingen av Pablo Escobars beryktede Medellin-kartell, sneier filmen også innom CIAs Contras-skandale i Nicaragua og storstil hvitvasking av penger på 70-80-tallet. Dessuten stiller den en rekke amerikanske presidenter i tvilsomt lys, til en slags utenrikspolitisk variant av «American Hustle» (2013).

Historien er strengt tatt bedre enn filmen. Hendelsesforløpet er så vanvittig at få ville ha trodd på det, om filmen ikke utga seg for å være sann, og en god del av hendelsene er dokumentert. Tom Cruise gjør sin beste rolle på lenge som Barry Seal – piloten som lot seg lokke av CIA til lyssky virksomhet i Mellom-Amerika.

Regissør Doug Liman gjør en noe mer vellykket thriller med amerikansk politikk og CIA som bakteppe enn i «Fair Game» (2010) med Sean Penn og Naomi Watts. Den glorete historien om fikseren til Tom Cruise er pakket inn i musikk, moter og dokumentaropptak fra perioden 1978 til 1986, som er filmens ramme.

Filmen starter med Jimmy Carter som president, omtrent samtidig som Barry Seal lar seg friste fra tilværelsen som populær pilot med små svin på skogen, til lyssky flyver for CIA, i kampen mot kommunistisk innflytelse i Mellom-Amerika. I kampens hete, med Ronald Reagan som president, blir vår mann også storsmugler av kokain til USA og russiske våpen til Contras i Nicaragua.

Tom Cruise flyr høyt og lavt i severdig film igjen.

Tom Cruise viser at han fortsatt kan kunsten, i takknemlig rolle som en entreprenør og fikser som etter hvert får flere penger enn han klarer håndtere. Er Barry Seal helt eller skurk eller begge deler? Filmen gasser seg i hans historie, og kan vekselvis sees som en dyrking av og et oppgjør med amerikansk dobbeltmoral.

Pengenes makt viser seg nesten ubegrenset, når de behandles med kløkt. I en av filmens beste scener, til Charlie Richs «Behind Closed Doors», blir svogeren til Seal arrestert av sheriffen i Arkansas. De to spilles av de beste karakterskuespillerne i filmen, Caleb Landry Jones og Jesse Plemons. Moralen synes å være at grådighet og forbrytelser lønner seg mest om man er smart og/eller pen.

Ronald Reagans tale om «Krigen mot narkotika», kobles i filmen syrlig med hvordan CIAs mann er sentral i smuglingen av kokain til USA. Når det ser ut som om FBI og amerikansk narkotikapoliti omsider skal få plassert Barry Seal bak murene, får statsadvokaten i Arkansas en telefon fra guvernøren, som sørger for at Seal blir løslatt. Guvernøren i Arkansas på midten av 80-tallet var en mann ved navn Bill Clinton. «Can't make this shit up», som det heter i USA.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av Joachim Triers «Thelma»