- Jeg ble helt stum da jeg fikk høre at de kommer. Tenk det! A-ha, nesten hjemme hos meg!

Trine Leinhardt er opprømt. Fra hjemmet sitt, det praktfulle gårdsanlegget Wullumsgården, ser hun alt som foregår på folkemuseet på Sverresborg. Hører det meste, også.

Hun medgir at hun var skeptisk da Trondheim Concerts holdt informasjonsmøte for naboene om etableringen av en konsertscene inne på området. Leinhardt forvalter store kulturminner, og var engstelig for hva fulle konsertgjengere skulle kunne finne på – ikke minst på grunn av det brannutsatte Blyberget. Hun var også opptatt av lydstyrken, og hvordan det ville påvirke de åtte hestene på stallen, som også har beiteområde ikke mange meterne fra scenen. Vanebo hadde ikke noe problem med å skjønne den skepsisen, han har selv hatt hest i lange perioder.

Ikke noe problem med lyden

- Det gikk helt bra med lydnivået, det har ikke vært noe problem, sier Trine Leinhardt. Hestene roes generelt ned av musikk, og det er ikke uvanlig at radioen står på inne i stallen. På nyttårsaften er det obligatorisk. Hun har ikke merket seg noen konsert hestene har likt spesielt godt, men det var tydelig at både familiens katt og hund koste seg på verandaen da Mark Knopfler spilte.

Urinering og grilling

- Men vi ble ellers tatt litt på senga på denne første konserten for to år siden, da vi ikke hadde noe eget vakthold rund Wullumsgården, forteller Vanebo. – Det var helt vilt, publikum tok seg over strømgjerdene og tisset på eiendommen vår, og det var flere som forserte gjerdet og satte seg med engansggrillen inne på området , med hestemøkk rundt seg, for å kose seg før konsert, ler Leinhardt.

Erling Moe om konflikten i Granåsen: Smålig og flere skritt tilbake

Det har gått seg til, etter at det er satt opp provisoriske gjerder og ekstra vakter langs Sverresborg Allé. – Men vi reiser ikke bort når det er konsert, sier Trine Leinhardt, som fikk oppleve en av sine favorittartister i sommer da Hanne Boel sang med Åge og Sambandet. Kim Larsen er en annen artist hun veldig gjerne kunne tenkt seg å høre.

Sterke minner fra 80-tallet

Men den største favoritten, bandet hun trakk frem uten betenkningstid da Vanebo spurte første gang, er A-ha.

- 80-tallet er jo det største tiåret for popmusikken, det var utrolig mye fint, og så strømmer jo minnene på når jeg hører låtene igjen. Og størst av alle var A-ha. De kom fra det helt ukjente, var utrolig kjekke gutter – og plutselig var de verdensstjerner. Stemmen til Morten Harket var og er fantastisk.

«Take On Me» fortsatt favoritten

- Vi kunne ikke få nok av videoen til «Take On Me», og var veldig sjalu på jenta som spilte hovedrollen i videoen mot Harket, sier Trine og slår opp en karakteristisk latter. «Take On Me» er fortsatt favorittlåten, og debuten «Hunting High And Low» favorittalbumet, men hun liker alt med bandet. Hun har imildertid aldri opplevd dem på konsert.

Byr på kaffe og lefse

Trine Leinhardt ble informert om at A-ha kanskje skulle komme for en stund siden. Først ble hun helt stum, så boblet hun nærmest over av formidlingstrang. Hun måtte stålsette seg for å ikke røpe hemmeligheten til andre. Da hun til slutt fortalte det til datteren, var hennes første kommentar at mora sikkert kommer til å invitere de tre over på kaffe og lefse.

Lefsebesøk hadde ikke vært Trine imot. Men uansett gleder hun seg til konserten i august neste år. Og til lydprøven.

- Vi er heldige sånn sett her, vi får jo på en måte to konserter når vi bor så nære, sier en fornøyd konsertnabo.

God naboskap: Tonen er god mellom Stein Vanebo i Trondheim Concerts og Sverresborgs nærmeste nabo Trine Leinhardt, til tross for noen innkjøringsproblemer med konsertavviklingen. Foto: Håvard Jensen, Håvard Haugseth Jensen
Konsertnaboer: Noi fra Ketilstødum (med sebra-deksel) og Fleigur fra Fotenviken er to av åtte hester som holder til på Wullumsgården. Foto: Håvard Jensen, Håvard Haugseth Jensen