Hun bor like utenfor New York og kommer til å pendle mellom verdensmetropolen og Trondheim de neste tre årene. Den koreansk-amerikanske dirigenten har alltid likt å komme hit, til den friske luften, sjøen, fjellene, arkitekturen, maten og torsken. Til og med tørrfisken er hun glad i.
«Intens, energisk og et engasjement som smitter», slik blir Han-Na Chang beskrevet. Se video og bli bedre kjent med dirigenten.
Kjent i byen
- Jeg elsker sjømat, og synes maten dere har her er fantastisk, sier Chang, svært begeistret for fotografens forslag om å ta bilder av henne i Rankloa. Etter å ha spilt elleve konserter sammen med TSO de siste årene, er hun godt kjent med både byen, publikum og orkesteret.
- Vi har et fantastisk publikum som vi på scenen virkelig føler at elsker musikken vi spiller. Jeg har også hørt at folk her i byen kommer på konsertene til TSO fordi de er interessert i musikken, ikke bare for å se og bli sett. De kommer for å høre på musikk, noe som jo er hele poenget med en konsert. At man ikke bare tropper opp fordi det er sosialt og hyggelig, sier sjefdirigenten som heller ikke kan få fullrost orkesteret som er så genuint opptatt av musikken de spiller.
- Hun er akkurat hva vi ønsket oss
Livsstil, først og fremst
- Dette er ikke en vanlig jobb, det er mer en livsstil. Og det handler om dype følelser, noe som er større enn deg selv. Når vi fremfører Mahler og Beethoven eller andre så handler det om å transformere glede.
- Hvordan jobber du med orkesteret som et team?
- Det er faktisk veldig viktig, og noe jeg elsker med direksjon. At det ikke er min musikk, det er ikke den enkeltes musikers musikk, men det er VÅR musikk. Og det er så essensielt at det er musikken som forener oss. Musikerne må høre på solofløytistene, de må høre på hornistene, fiolinistene og cellistene. Til slutt handler det om å bli en enhet sammen, glemme deg selv litt og tenke på resultatet. Og så er det min jobb å koordinere dette og den energien som allerede er der. Jeg står der, men jeg lager ikke en eneste tone, forklarer hun.
- Direksjon er et kroppsspråk
- Hvor presis er du når du kommuniserer med orkesteret og forklarer det som er bak notene?
- Det er et kroppsspråk. Du viser det med ansiktet ditt. Med hendene. Det handler om å forklare stemningen, noe som ofte er mer kraftfullt enn å bli for opptatt av detaljene.
- Tenk deg at du våkner opp i en jordbæreng, du lukter jordbær overalt og du kjenner varmen i ansiktet ditt, og at dette kan få frem en lydkvalitet. Musikk handler ikke om at noe er galt og noe er riktig. Samtidig er det en krevende kunstform der hver note har en eksakt tonehøyde, en eksakt tonelengde, viser eksakt hvor sterk, hvor svak osv., men den har også potensial for å la noe være helt åpent, forklarer Chang. Hun er også opptatt av at musikere i et stort orkester skal få anledning til å være individualister som alle er like viktige.
Alle er like viktige
- Man ser 16 fiolinister, og det er ingen av dem som er der bare fordi det tar seg fint ut. Alle er der for å være sammen som en enhet. Akkurat det er fantastisk med musikk, at du erfarer at du er viktig, men du er ikke den eneste personen på scenen, sier dirigenten som selv var utøvende cellist i en rekke år.
- Hva ønsker du å oppnå med TSO?
- Mitt første musikalske mål er å utfordre oss med storslåtte mesterverk på repertoaret. Mahler, Beethoven og Bruckner vil bli spilt jevnlig. Mitt hovedmål for orkesteret de neste årene er å bygge på repertoaret, og samtidig dele den store kulturelle arven vi har med publikum. To timer er ikke lang tid, men det er en tid der du virkelig kommer ut av ditt hverdagslige liv. Det er en slags ferie for hjertet. Ferie for sjelen. Du blir berørt av noe som er helt annerledes, sier Chang
Vil gjøre det enklere for musikerne
- Hva har du snakket med orkesteret om de siste dagene siden du kom hit?
- Åh, ikke så mye, sier hun etterfulgt av en klungende latter.
- Jeg prøver å ikke ta meg selv så høytidelig. Jeg prøver å gjøre mitt beste, og jobben min som dirigent er å skulle gjøre det enklere for musikerne å spille bedre. Det er det det handler om, sier dirigenten som når hun ikke står på scenen prøver å slappe av mest mulig. Spise. Sove. Gjøre noe helt annet.
- Jeg prøver å sove når jeg har mulighet til det, for med mye reising og stadige jetlag kan søvn være litt utfordrende. Det handler om å holde formen på topp.
- Trondheim er kjent for jazz og rock, kommer du til å oppsøke annen musikk enn klassisk mens du er her?
- Ja, jeg håper jeg får tid til det. Min far elsker popmusikk, det er gjennom moren min jeg har interessen for klassisk musikk. Og jeg ser virkelig frem til å bli kjent med Trondheim og alt dere har å by på, regnværet inkludert, sier hun smilende.
Ønsker å lære seg litt norsk
- Din forgjenger Urbanski lærte seg aldri noe særlig norsk, hva med deg?
- Det vil jeg veldig gjerne, men det blir ganske krevende. Jeg prøvde å se litt på internett i sommer, om det var noen enkle måter å lære seg norsk på, men det virket ikke akkurat sånn. Kanskje jeg må spørre noen her om hvordan jeg kan lære det. Det hadde vært så fint å kunne si «hi, good morning, nice to meet you», på norsk. Sånne ting.
- Bestille middag på restaurant, kanskje?
- Ja. Torsk og æppelmost, sier hun og flirer, åpenbart veldig glad for å være her. Hun kaller det begynnelsen på en reise.