Med Frati, Ai Suma, Una Pizzeria og Bari på plass, tenkte hovedeier Michael Minervini tydeligvis at det var nok italiensk i Trondheim. Vips, så ble Bari i Munkegata gjort om til franske Le Bistro i vår, og nå er pasta, pizza, risotto og tiramisu byttet ut med østers, løksuppe, andelår og crème brûlée. Sett bort fra menyen, virker mye å være som før i det gamle Bari-lokalet med sine krinker og kroker, og gode muligheter for å sitte privat.

Starter med østers

- Fin akustikk! Jeg merker at folk prater rundt oss, men jeg får ikke med meg et ord av hva de sier, poengterer anmelderkollega Håvard som insisterer på at vi starter med østers.

Dessverre er det svært få spisesteder i Trondheim som har østers fast på menyen, men på en fransk bistro er de selvsagte, og de vi får er nydelige, friske, både på lukt og havsmak.

- Denne var helt perfekt! Vi skulle bestilt et dusin, bemerker Håvard etter at vi har fortært én hver, servert med sitron og rødvinseddik med finhakket rødløk.

Vegetar og sjømat på plass

Servitørene er oppmerksomme fra første stund. Så er det heller ikke fullt her, kanskje et følge av at det er valgdag og resultatene er i ferd med å tikke inn.

Vi fortsetter fransk, noe annet valg har vi ikke. Blant sju forretter og åtte hovedretter, er det like mange sjømat- og vegetarretter som kjøttretter. Jeg klarer likevel ikke å unngå oksetartar, mens Håvard går for grilla sjøkreps.

Tartaren er overlesset av kapers, sylteagurk, rødbeter og rødløk, litt for mye etter min smak – det blir veldig syrlig og rotete, til ulempe for den lavmælte smaken av hakket, rått oksekjøtt. Likevel – det er jo godt! Og endelig en perfekt vinmatch til tartar som også takler rå eggeplomme; Calles økologiske Côtes du Rhône-vin.

Håvards sjøkreps kommer med estragon-majones, grilla sitron og et hav av persilleblad.

Sistnevnte skyver han fort unna.

- Bladpersillen overdøver de sarte smakene. Sjøkrepsen er røft behandlet, litt overgrillet enkelte steder, men totalen er likevel bra. Estragonmajonesen er frisk og lekker til. Vinvalget er ypperlig, den høyner opplevelsen, oppsummerer han og skåler i servitørens valg; Chablis 1er Cru fra Nathalie & Gilles Fevre. Som en stikkprøve på pris: En flaske koster 329,90 på polet, her koster en flaske 710,-. Med andre ord relativt snilt. I tillegg er det verdt å nevne at vinkartet er fylt med gode viner, som alle er tilgjengelige på glass.

Vin og and i hand

Lysing er en ettertraktet torskefisk sørover i Europa, men fortsatt ikke like vanlig på fatet her. Her kommer den med ertepure, kantareller og poteter. Fisken er nydelig tilberedt, men strutter ikke av ferskhet. God, med mistanke om at den nylig lå i fryseren. «Aldri bestill fisk på en mandag», messet kokk og forfatter Anthony Bourdain da han ga ut Kokkejævler, og kanskje ligger det noe der. Det blir spekulasjoner, uansett er totalen positiv – kantarellene saftige, rett fra skogen, og ertekremen smørglad og dyp i smaken. Igjen sitter vinen perfekt til, en Chablis fra Jean Marc Brocard.

Ikke minst blir jeg stappmett – og enda mettere blir jeg når jeg ser Håvards tallerken, med to gigantiske andelår, rødvinsaus med linser, noe grønt og et raust antall poteter. Lårene er bakt i sitt eget fett, før en tur i panna.

- Perfekt mør og saftig andeconfit, bejubler Håvard.

- Det ene låret har sprøtt skinn, det andre ikke. Bortsett fra litt kjedelige, kokte poteter, er tilbehøret veldig godt. Rødvinen jeg fikk anbefalt smaker fantastisk til denne kraftige og rustikke kjøttretten. Her får den virkelig utfolde seg og spille hovedrollen – et ypperlig valg med nok tanniner til å stå imot fettet fra andelåret. Det er bare å nyte, slår Håvard fast, med Crozes-Hermitage fra Belle Pére & Fils i glasset.

Holder stilen

Ost er selvsagt. Nydelig temperert og smakfull chevre og comté til meg, et digert stykke Roquefort til Håvard - og nybakt nøttebrød til begge.

- Den beste roqueforten jeg har smakt – skarp og harmonisk på en gang, jubler Håvard som igjen er like fornøyd med vinen, Sauternes fra Château Gravas. En klassisk fransk kombo som aldri slutter å begeistre.

Om det er valgresultatet som skaper dårlig stemning hjemme, skal ikke sies sikkert, uansett gjør småbarn med mageknip at jeg må stikke før desserten. Håvard påtar seg eneansvar for ankeretappen og rapporterer om fløyelsmyk crème brûlée, med knasende karamellisert sukkerlag på toppen, som slett ikke gjør skam på kvelden.

Vi oppsummerer senere, og er enige om at det først og fremst er vinene, og hvor bra de har stått til maten, vi husker best. I tillegg har vi satt pris på alle de gode råvarene vi har fått servert, hvor stort sett alt er meget godt behandlet og servert med rett temperatur. Prisene er også anstendige: forrettene balanserer rundt hundrelappen, hovedrettene går fra 165,- til det dobbelte. Servicen har vært kunnskapsrik, vennlig, men noe uoppmerksom og fraværende utover i måltidet. Lokalet fremstår veldig behagelig, med sittebåser og vellykket akustikk, noe som ikke bør undervurderes. Legg til herlig hjemmebakt surdeigsbrød med skikkelig smør, så har du en vellykket fransk bistro.

- Og neste gang tar vi minst et dusin østers, avslutter Håvard.

Oppsummert

Usikker på hvor du skal spise i Trondheim? Her kan du lese alle anmeldelsene til Smakspolitiet

Med Frati, Ai Suma, Una Pizzeria og Bari på plass, tenkte hovedeier Michael Minervini tydeligvis at det var nok italiensk i Trondheim. Vips, så ble Bari i Munkegata gjort om til franske Le Bistro i vår. Foto: Jens Søraa