Historien er utrolig og grotesk, basert på en sann historie. Judi Dench er selvfølgelig strålende som dronning Victoria. Måten filmen presenterer henne på, i gallamiddag i 1887 med to indiske tjenere som «eksotisk» innslag, har et vidd og et syrlig blikk på det britiske hoffet og imperiet som resten av filmen dessverre ikke helt lever opp til.
Likevel er Dench og historien så god at filmen blir fascinerende. Selv om det indiske eventyret til dronning Victoria på tampen av hennes liv er skildret med en lettvint og noe irriterende eksotisme når de gjelder de indiske rollene.
Les også anmeldelsen av Joachim Triers «Thelma»
Det er fristende å se «Victoria and Abdul» som en slags fortsettelse av «Mrs. Brown» (1997), hvor Dench spilte ut Victorias forhold til skotske John Brown etter at dronningen hadde mistet sin Albert. I en fornøyelig scene i «Victoria and Abdul» tiskes det ved hoffet om at den indiske tjeneren som dronningen er så begeistret for er en «brun Brown».
Filmen har brodd og en viss frekkhet i skildringen av oppstandelsen ved hoffet over at dronningen løfter opp en inder, som til og med er muslim, til den innerste sirkel. Eddie Izzard er ekkel og god som prinsen av Wales, som ribbet Abdul for ære og makt straks mora var død.
«Victoria and Abdul» viser den rutinerte filmskaperen Stephen Frears både på sitt beste og verste, fra skarp til slapp, i en film hvor Judi Dench og historien er så god at det er synd filmen ikke er mer helstøpt.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG