Hovedpersonen Hedda er ikke av den pratsomme typen, men hun tenker som en foss! Så når legen forteller henne at hun må tenke seg om i tre dager om hun skal få innvilget abort, vet vi at det er hennes minste kunst. Men allikevel, og med god grunn, hun nekter.

Graviditeten er et resultat av et tilfeldig møte et sted i Europa, under en strabasiøs retur fra en heller mislykket ferie. Å få barnet er uaktuelt av flere grunner, at det nå er pålagt betenkningstid for kvinner som søker abort i Norge kommer bardus på Hedda. Denne endringen som ble foreslått av KrF, men ikke satt i verk ved sist regjeringsskifte, kan synes som en bagatell, men slik ser ikke vår kvinne på det.

Det er god avveksling å lese en desperat og mørk komedie om et ungt norsk hunkjønn som verken tematiserer dårlig selvfølelse eller kroppspress fra internett. Problemene som Hedda styrer med ligger på et annet plan. Uten å ha hatt verken fast jobb eller kjæreste opplever hun å miste begge deler. Den klysete bedreviteren hun har ligget med den siste tiden setter sluttstrek, og magasinet hun har fått mesteparten av inntekten sin fra skal skjære ned på frilansere. Tilbake står hun med en konto som stadig minker i sin ulovlig leide hybel.

Carl Frode Tiller har skrevet en sår og beinhard roman om en forfallen mann i en familie på randen

Det gnistrer, ja det spraker av Elstads prosa. Fra første kapittel er det som om teksten treffer bakken i løpefart, og flere ganger må jeg stoppe opp for å lese kapitlene om igjen.

Tredje bok i Roy Jacobsens trilogi om familien fra Barrøy er den mest ujevne, best på mentale og moralske gråsoner i Norge like etter krigen.

Det er en strøm av tanker, hennes egne sammenhengende resonnementer i en slags ping-pong-diskusjon med alskens fragmentert tull fra internett. Enda så mye hun hopper fram og tilbake, hit og dit, er det ikke vanskelig å følge henne, virkeligheten hun skildrer er godt kjent for de fleste av oss, en virkelighet hvor sann opplysning og idioti eksisterer side om side bare et tastetrykk unna.

Selv om boka har sterke enkeltstående passasjer er det dessverre ikke nok til å løfte boka helt opp totalt sett. Det pekes og sparkes i så mange retninger at fortellingen kastes ut av kurs. Jeg skjønner hva hun skriver, men når det kommer til stykket forstår jeg ikke helt hvor hun vil.

Anmeldt av MARIA ÅROLILJA RØ