- Dette er bare helt genialt, utbrøt Fred Flint der borte fra kjøkkenbenken.

Han bladde i et reklame-blad fra en kjent, trøndersk matvarekjede hvis opphavsmann heter Odd og slutter på Reitan. Oddemann reklamerte for kjappe, sunne og fantastiske middagsretter til under 100-lappen. Asiatisk biffsalat, Ole Roberts søtpotetsuppe og pang gang (!) wraps med kylling. Hva mer kan du be om i vår florlette tilværelse av dagligdagse geskjefter og stille raseri over tomme dopapirhylser som noen her i gården har valgt å anrette som en liten kunstinstallasjon på toppen av dobørsteholderen. Og ikke forvist til søppelbøtta hvor den slags hører hjemme.

- Lei av fiskepinner med makaroni, spurte jeg mens jeg satt i en lite heldig ergonomisk stilling etter en middag som besto av nettopp fiskepinner og makaroni på en seng av ketchup og rømme.

Av en eller annen grunn, og her tar jeg selvkritikk altså, har ikke familien greid å tilpasse matstellet til vårt moderne og stressende liv. Vi har ikke maktet å storhandle, som det heter, én gang i uka tilpasset en ukemeny stappa av vitaminer, folat og antioksidanter. Om vi hadde pådratt oss struma, hadde vi ikke greid å ta tran. For skal du ta tran, må du kjøpe tran. Og skal du kjøpe, må du huske på at du skal kjøpe det. Og i et hjem uten huskelister er det marginale sjanser for at tran blir innkjøpt. For tran er ikke noe du intuitivt har lyst på når du slenger innom samvirkelaget, nei da er det lettere å gripe etter to bokscola og en pakke vestlandslefse.

- Dette ser jo fristende ut, og det er attpåtil enkelt og billig, fortsatte Flint over den kulørte reklame-menyen hvor fiskeboll er rock'n'roll og jazzet opp med korianderdryss.

Jo da, det er mye som frister sa kjerringa og kjøpte Klorin for flaskepanten. Sånne praktiske matkasser som leveres på døra med middag hele uka, har også fristet. Men det er noe som sier meg at makrellmiddag med søtpotetmos ikke tar et kvarter å lage slik Adam i matkassa reklamerer for. Nix, tipper det tar førti svette minutter å lage et sånn matkassemåltid. I stedet for Marshall-hjelpa, så betyr matkassemakrell lavt blodsukker og borgerkrig i familien.

- Ja, det er bare å handle inn til Reitan-gourmet, svarte jeg, vel vitende om at jeg kunne skyte en hvit pinn etter å få servert ostesoufflé på hjemmefronten. Noensinne.

Men Flint hørte ikke. Hjernen hans var allerede hundre prosent sysselsatt med å følge US Open på Eurosport.

Og når alt kommer til alt er jo tennis viktigere enn turnips. Eller Odds sodd. Sa kjerringa.

Les tidligere utgaver av Fru Fabelaktig:

«Pianobar og Tommy Steine hadde vært bedre enn dette»

Sjalusidrama i Syden

Bikkja til general Franco

Mislykka kino-date

Party, party, party!

Når du serverer alternative fakta til typen

Når typen heller vil drikke øl enn å tømme oppvaskmaskina

Når venninneturen til Køben blir et pes

Når hytteturen blir ødelagt av en elendig pizza