Den andre spillefilmen til Iram Haq er en av årets beste norske filmer, og kanskje den viktigste. «Hva vil folk si» har beslektet tematikk med, men er flere hakk bedre og mer gjennomført enn Haqs spillefilmdebut «Jeg er din» fra 2013.

Filmen går direkte og godt inn i debatten om integrering og det flerkulturelle Norge. Om krysspresset mellom tradisjon fra foreldrenes hjemland og den yngre generasjonens tilpassing til norske verdier og omgangsformer. Til intenst drama om integrering og tradisjon på godt og vondt, med mye dobbeltmoral imellom.

Les også anmeldelsen av Joachim Triers «Thelma»

En av de fremste kvalitetene til «Hva vil folk si», er hvordan den går rett på sak, rett i magen, gjennom skildring av 16-årige Nisha. Hun lever et dobbeltliv, med vidt forskjellige roller når hun er sammen med venner og jevnaldrende, og hjemme eller i møte med pakistanske venner og slektninger.

Dramaet skrus kraftig til da 16-åringens strenge og nøysomme far overrumpler henne sammen med en norsk kjæreste. I stedet for generasjonsopprør med ungdom i kamp mot foreldrenes tradisjonsbilde, blir filmen en ladet emosjonell thriller, etter som Nisha tvangssendes til Pakistan for å «skikke seg».

Den amerikanske, kinoaktuelle og gode romantiske komedien «The Big Sick» behandler lignende tematikk på komisk vis. Der sett gjennom sønnen til pakistanske innvandrere i USA. Press hjemmefra for at han skal finne en pakistansk, muslimsk jente for ekteskap skildres langt lettere enn i den norske filmen. Begge tar for seg dobbeltliv mellom foreldrenes forventninger og selvrealisering.

«Hva vil folk si» går røft til verks. Den bør skape debatt, for fortellingen om ei ung jente og sanksjonene hun møter etter at hun blir tatt for å oppføre seg som norsk ungdom. Mens Haqs første film «Jeg er din» ble litt for pen og glatt og prøvde på for mye på en gang, er «Hva vil folk si» stram og gjennomført.

Norsk film beskyldes ofte for å ikke være god nok til å sette aktuelle problemer under debatt. Det er lenge mellom hver gang filmer gjør det like godt som «Hva vil folk si». Ikke bare på grunn av tematikken, men mest fordi filmen er godt spilt og effektivt regissert, med rom for flere nyanser enn tematikken vanligvis legger opp til.

Debutant Maria Mozhdah er et funn i hovedrollen, men også i øvrige mindre og større roller matcher ensemblet historien svært godt. Det gjelder ikke minst den indiske skuespilleren Adil Hussain i den viktige rollen som Nishas far.

Hans eminente, nedtonede spill og måten manus/regi gir rom for hans motstridende følelser på, gjør maktkampen mellom pakistansk tradisjon og norske tilstander ekstra sår. I en skakende, gjennomført film om en norsk tenåring under et sosialt press som går på liv, helse og samfunn løs. «Hva vil folk si» er et godt og betimelig oppspill til diskusjon om det. Uansett hva noen måtte si.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av den store norske filmen om Askeladden