Historien er enda bedre enn filmen, i «Tom of Finland», som er et stødig, men kanskje litt stivt filmatisk portrett av Touko Laaksonen (1920-91). Fra 50-tallet og utover var han en banebrytende stilskaper innen homseporno verden over, under psevdonymet Tom of Finland.
Pekka Strang er svært god i hovedrollen, i en film som følger «Tom» fra tiden som soldat under 2. verdenskrig, via det illegale homomiljøet i Finland etter krigen, fram til han feires som et kulturelt ikon i California på 70-tallet.
Les også anmeldelsen av «Blade Runner 2049»
Filmen svekkes litt av at det historiske sveipet blir litt utflytende, med kort vei fra rock'n roll til disko. Dessuten preges filmen av at den både sikter bredt, mot publikum som ikke aner hvem Tom of Finland var, samtidig som den feirer et ikon for homobevegelsen.
Scenen hvor politiet på 50-tallet griper inn mot homosex i en park i Finland med ordene: «Stopp i lovens navn!» har en snert filmen som helhet har litt for lite av. Jakob Oftebro har en liten rolle som amerikansk lærhomo før og under den første Aids-bølgen, men det er den vanligvis så tilkneppede finnen med de dristige tegningene som bærer historien og filmen.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG