Regjeringen dobler de årlige bevilgningene til å ta vare på bygningene etter Røros Kobberverk.
Samtidig foreslår regjeringen i statsbudsjettet en engangssum på 17 millioner kroner til å ta igjen vedlikeholdsmessig etterslep på de verneverdige produksjonsbygningene som er i til dels dårlig forfatning.
Sjela til Røros
- Dette er selve sjela til Røros, sier museumsdirektør Odd Sletten. Det dreier seg om eiendommene staten kjøpte i 1980 etter at kobberverket hadde gått konkurs. Statens eiendommer omfatter blant annet produksjonsbygningene rundt Slegghaugan midt i Røros sentrum og gruvebygningene i Storwartzområdet og Olavsgruva.
Unntatt er Smelthytta og museet på Olavsgruva, som er eid direkte av museumsstiftelsen.
Nå har de funnet stashagen fra 1600-tallet på Austrått
Overføres til Statsbygg
- Det hadde ikke vært noe Røros uten kobberverket. Derfor er det helt essensielt å ta vare på bygningene for å skape forståelse for historien til rørossamfunnet, sier museumsdirektøren. Mist Rørosmuseet har hatt ansvar for det antikvariske bygningsvernet og skal fortsatt ha dette ansvaret, men heretter med tilskudd direkte fra Klima- og miljødepartementet.
De fredede bygningene etter kobberverket på Røros har vært i Klima- og miljødepartementets eie siden 1980.
- Nå blir forvaltningen av eiendommen overført til Statsbygg sammen med penger til å sette bygningene i stand, sier miljøminister Vidar Helgesen. Han slår fast at bygningene til dels har forfalt.
300-årsmarkering av karolinernes felttog
- Veldig god løsning
Museumsdirektør Odd Sletten på Røros tror dette blir en veldig god løsning. Når regjeringen foreslår i statsbudsjettet å overføre statens eiendom fra Klima- og miljødepartementet til Statsbygg, følger det også med en pengesum på 27,1 millioner kroner til forvaltning og drift av eiendommene i 2018.
Den ene posten er et engangsbeløp på 17,2 millioner kroner til å sette bygningsmassen i brukbar stand i forbindelse med overføringen. Den andre posten er på 9,9 millioner kroner og er, slik museumsdirektøren forstår det, en årlig bevilgning til det antikvariske bygningsvernet.
Statens forpliktelser
I budsjettproposisjonen heter det at dette skal sikre at byggverkene blir i samsvar med kravene fra myndighetene og at staten etterlever forpliktelsene sine etter verdensarvkonvensjonen. Det skal også, ifølge proposisjonen, sikre at videre bruk og bevaring er i tråd med fredingsformålet. Tilskuddet på snaut ti millioner skal dekke de årlige forvaltningskostnadene av statens eiendommer på Røros. Det er dobbelt så mye som tilskuddene er i dag.
- Dette er eksakt det vi hadde håpet på. Det har vært en stor og kompleks sak som endelig har funnet en god løsning, sier museumsdirektør Odd Sletten.
- Statsbygg kan drift og forvaltning av eiendommer, og museet kan antikvarisk bygningsvern.
Rørosreklame som er verdt enorme summer
Verdensarvsted fra 1980
Han viser til diskusjoner med staten om forvaltning av kobberverkets eiendom helt siden malmbrytingen i Olavsgruva ble stoppet. I 1980 ble bergstaden Røros et verdensarvsted, og den gamle trehusbebyggelsen ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste. 333 års gruvedrift og byjordbruk hadde skapt en helt særegen by på fjellvidda.
Odd Sletten på Rørosmuseet forteller at det har vært mange møter mellom museet, Klima- og miljødepartementet og Statsbygg de to siste årene. Han slår fast at det er svært uvanlig at staten kjøper konkurseiendommer slik det ble gjort på Røros. Eiendommen har vært forvaltet av museet i samarbeid med Riksantikvaren og statens tilskudd har kommet via Riksantikvaren.
LES MER OM STATSBUDSJETTET HER