- Hans Rotmo hadde noen særdeles flåsete utspill om innvandrere da han ga ut låten «Svarte telt», sier Pål Moddi Knutsen.

- Det førte til at flere arrangører avlyste konsertene hans. Det er også en form for sensur, sier Moddi.

I fjor ga Senja-artisten ut albumet «Unsongs» der han hadde oversatt og gjendiktet 12 forbudte tekster fra 11 forskjellige land.

Da plata var ute, følte han at han ikke var ferdig med låtene; han måtte finne ut mer. Derfor brukte han alle sine penger sine til å reise verden rundt for å finne ut hvorfor sangene ble sensurert. Det ble til boka «Forbudte sanger» som ble utgitt i forrige uke.

Startet i Trondheim

- Jeg traff blant annet de gamle bandmedlemmene til Víctor Jara som måtte leve 18 år i eksil før de kunne komme hjem til Chile. I Vietnam møtte jeg en kar som nettopp var sluppet ut av fengsel etter å ha sonet fire år for å ha skrevet en låt, sier Moddi.

Prosjektet startet i 2011 mens han ennå bodde i Trondheim. Han ble kontaktet av visesangeren Birgitte Grimstad som fortalte om en sang hun ikke fikk lov til å fremføre under en turné i Israel i 1982.

- Sangen var en protest mot krigen som pågikk akkurat da. Det trigget en leteaksjon der jeg begynte å grave opp forbudte låter fra hele verden, forteller Moddi.

I fjor fremførte Moddi «Punk Prayer» av den russiske aktivist-duoen Pussy Riot i Nidarosdomen

NRK-sensur

Selv om sensur gjerne er noe man forbinder med diktaturer eller land utenfor Vesten, mener han sensuren finnes også her hjemme. I boka er det et helt kapittel om samisk musikk, og om problematikken rundt allmennkringkasting, med eksempler fra både BBC og NRK.

- NRK har en rekke sanger de ikke har villet spille. Som Lars Kilevolds «Det flyter altfor lite blod i Oslos gater» og Beraneks «Dra te hælvete». Gatas Parlament og Samvirkelaget ble politianmeldt av Politiets Fellesforbund da de skrev en sang om politivold, sier han.

- Sensurens natur er at den gjemmer seg. En ser ikke på det som sensur, men som redaksjonelle valg eller «redigering». Resultatet er uansett at mange og viktige stemmer forsvinner fra debatten, sier han.

«Moddi har snudd motstand til kunstnerisk seier», mente vår anmelder da Moddi ga ut sin forrige plate

Politisk musikk relevant

Hans største lærdom av prosjektet er at det fortsatt er mulig å lage relevant politisk musikk.

- Jeg har vokst opp i ironigenerasjonen der politisk musikk har vært uglesett. Folk har syntes det har vært teit. De sangene jeg har fremhevet her, har vist meg at de ikke tilhører en svunnen tid. De er fortsatt relevante. Den politiske musikken er ikke død, fastslår Moddi.

Albumet er delvis spilt inn i Øra studio i Trondheim, og lørdag er Moddi tilbake i byen for å spille på Byscenen med Trondheimsolistene, med strykearrangementer fra Knut Anders Vestad (NTNU).

- Jeg har jobbet med mange strykeensembler etter hvert, og i all beskjedenhet er de de beste. Å kunne pryde sangene til artister som er blitt landsforvist eller drept med verdens beste strykeensemble, er min måte å gjøre ære på det motet de har vist, sier Moddi.

I fjor presset det russiske grensekonsulatet Moddi til å droppe å spille Pussy Riots «Punk prayer» på en konsert i Kirkenes