- Nå vil jeg høre latter og applaus, og se at dere reiser dere og gir stående applaus, for det skal dere gjøre hele kvelden, oppfordret konferansier Lars Berrum da han varmet opp publikum på starten av søndagens humorgalla i Dødens dal. Latter og applaus ble det, men applausen ble gitt stort sett sittende.
I 1967 gikk Trondheims-folk på tidenes aprilspøk
Løsnet ikke helt
Studenter kan være forfriskende overmodige når de setter seg mål. Å invitere 3200 inn i et kjølig telt i oktober for å få dem til å le, er et eksempel på det. Teltet er egentlig for stort for humor. Publikumskontakt er vanskelig. Latteren forsvinner i stor grad rett opp i det høye taket. Temperaturen gir tilhørerne noe annet å tenke på mellom vitsene. Dermed løsnet det heller ikke helt under søndagens show i Dødens dal.
Testikkelkreft
De sju komikerne gjorde det de kunne for å tilfredsstille et latterlystent publikum. Likevel ble det tydelig at de innøvde bitene fungerte langt bedre enn de mer improviserte i det store teltet. Lars Berrum var en stødig konferansier, Cecilie Steinmann Ness frekk og fabelaktig, Martin Beyer-Olsen snodig og smart.
Erlend Osnes var kveldens beste. Mange vil nok finne det upassende å dra en tolv minutter lang historie om frykten for at pungen skal råtne og falle av på grunn av testikkelkreft, men Osnes leverer med hjertet og teft.
Morten Ramm var kveldens svake kort. Han spilte magiker, men den komiske overraskelsen forsvant ut i løse luften. Han kjørte allsang på en ukjent låt, uten å gjøre noe mer ut av det. Et forsøk på å vise memes på storskjerm, endte i teknisk svikt og pinlig stillhet da punchene kom. Ideene var gode, gjennomføringen altfor svak.
Elton John «liker» Trondheims nye platebutikk
Høykonsentrert krenk
Kveldens store begivenhet var Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne i storslag. Når de stygge tvillingene har tre tusen medlemmer av Generasjon Presentasjon foran seg – en generasjon som lett blir krenket på andres vegne –, kjører de sterk eksponeringsterapi og høykonsentrert krenk. De pratet om voldtektvennlige ligg og tidlig seksuell debut, og vitset om hypersensitivitet, klitoris, operert vagina, nytt rumpehull og menns reaksjoner på #metoo. Den improviserte formen til Tusvik og Tønne live passer best i mer intime saler. Den lekende dialogen ble for løs til å virkelig nå frem i et lokale som krever mer kontant levering, selv om innholdet stort sett satt som det skulle.
Resultatet i Dødens Dal ble alt i alt en fornøyelig og forglemmelig aften, som ville fungert langt bedre i Storsalen på Samfundet.
Les flere anmeldelser fra Uka 2017 her:
Lorde: Årets beste booking innfridde
Highasakite: Et verdig punktum
Future: En av verdens største rappere lager mer fest enn ventet
Nattforestillingen: Årets forestilling er i det minste vanskelig å bli klok på. Det skal den ha.
Ukerevyen: Hundre års historie feires med en av tidenes beste ukerevyer