– Hallais! Skal dere inn å øve?

Fridtjof Hjertaas står inne på samspillrommet på Blussuvoll skole. Han har snakket seg god og varm om viktigheten av de estetiske fagene, at barn og unge også får uttrykke seg gjennom andre fag enn norsk, matematikk og engelsk. Derfor sier han ikke nei når en guttegjeng kommer inn for å kombinere lunsjpausen med musisering. De legger fra seg matboksene, plukker opp instrumentene og setter i gang.

– Det er mange som har brukt langfri til å spille opp gjennom åra, sier Hjertaas.

Fridtjof, Bob og disiplene: Lærer Fridtjof Hjertaas slår av en musikkprat med gitarkameratene Håkon Karlsen (15, fra venstre), Tobias Richardsen (15) og Johan Brørs (15).

«Enorm betydning»

Forrige fredag tok han imot den første Musikklærerprisen, etablert av organisasjonen Musikk i skolen. Søndag rundet han 62.

– Det var litt av ei helg! Og jeg setter enormt stor pris på dette, sier Hjertaas.

«Han har hatt enorm betydning for flere generasjoner med elever gjennom sin inkluderende væremåte og tilpassede undervisningsmetodikk», skriver juryen i sin begrunnelse for tildelingen som skal «synliggjøre, styrke og løfte musikklærerens rolle og musikkfagets status i norsk skole».

– Mest lutter glede

Hjertaas synes han er heldig som har fått dyrke musikkfaget og sosialt arbeidet på skolen gjennom hele yrkeslivet.

– Som musikklærer får du en litt annen posisjon. Du er ikke den som skriver anmerkninger og passer på. Her er det mest lutter glede og jeg er involvert i mange arrangementer på skolen. Da er det lett å få kontakt med elevene, både dem som er flinke på skolen og dem som kanskje ikke er så flinke. De ser at en kan lykkes på andre arenaer At alle hører til er det viktigste for meg, sier Hjertaas.

– Men hvorfor er de praktisk-estetiske fagene viktige?

– Vi har hatt periode der det har vært mye snakk om såkalte grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og matematikk. Det er vel og bra, men det har blitt overfokusert på det. Man ser ikke at det er en sammenheng mellom de to hjernehalvdelene våre. Musikkfaget er faktisk et fag der vi kan bidra til å utvikle alt det der, sier Hjertaas, og sukker lett oppgitt.

Batteri: Fridtjof Hjertaas med Andreas Ødegård (15, til venstre) og Sverre Helland (15) som trakterer piano i langfri på Blussuvoll skole.

Måling uten mening

Han ble invitert med for å lage den nåværende læreplanen for musikk for 13 år siden. På forhånd var han entusiastisk. Det var mange dyktige folk i arbeidsgruppa og de var fornøyd med forslaget de la frem.

– Men da fikk vi beskjed om at sånn kunne det ikke være. Vi ble spurt: «Hva er skriving i musikk, hva er lesing i musikk og hva er regning i dette faget?» Det ble litt kunstig. Alt måtte inn i en mal. Vi fikk da til noe, men det ble litt rart synes jeg.

– For alt kan ikke måles?

– Nei, hvordan skal en måle estetiske opplevelser?

– Men er det ikke bra å måle elevenes prestasjoner?

– Det er fint at vi sjekker ting og hjelper elever videre. Men du må ikke tro at mennesket er lagd bare for å svare på undersøkelser. Det finnes flere ting som ikke kan måles, og etter Pisa-undersøkelsene kom inn i skolen (Programme for International Student Assessment, gjennomført første gang i Norge i 2000, journ. anm) ble det dessverre et mantra i hele Skole-Norge: Nå må vi bli bedre, og vi må sammenligne oss med alle de andre. Jeg syntes ikke den norske skolen var så dårlig, og ble kraftig irritert, sier Hjertaas.

Fire strenger: Musikklærer Fridtjof Hjertaas med bassen. – Det trenger ikke være så vanskelig. Det er utrolig mye du løser med løse strenger, sier han.

«One Night in Bangkok»

Den drevne musikklæreren mener ikke at alle skal bli musikere eller scenekunstnere, men han er opptatt av mangfoldet.

– Musikk er en del av livet til absolutt alle mennesker. Gå på Lerkendal da! Når 15 000 synger i kor på «Bilde tå’n Ivers» – er det ikke herlig? Det er en glede rundt sang og musikk som ikke kan måles. De estetiskene dimensjonene er så viktig for det hele mennesket. Noen har til og med ment at musikkfaget skulle ut av ungdomsskolen! Musikk er, sammen med Mat og helse, det minste faget i skolen. Det er bare én time i uka. Det er ikke all verden vi ber om, sier han.

Hjertaas ber guttene holde brødsmulene unna tangentene, og plukker opp en matboks som har havnet oppå en xylofon.

Mat og musikk: Lærer Fridtjof Hjertaas vil ikke ha smuler i tangentene, men finner en matboks på xylofonen på musikkrommet.

Ellers er det fritt frem på musikkrommet. De unge musikantene synes det er godt å spille og spise fremfor å henge ute i det sure høstværet. 10.-klassingene Odin Korsnes Tøndell (15) og Torgeir Sandbakhei (14) har musikalen «Chess» som tema i klassetimen og skal fremføre «One Night in Bangkok». Hjertaas fisker ned en kassegitar og forklarer gangen i sangen, som så mang en gang før.

Slik kan det være, en dag på Blussuvoll skole.

Øvetid: Fridtjof Hjertaas kommer med gode råd til Odin Korsnes Tøndell (15) på piano og Torgeir Sandbakhei (14) på gitar. Guttene skal fremføre «One Night Bangkok».