- Jeg er litt i ubalanse, det kjennes som jeg har fått en meget hyggelig omgang juling, ler Inge Johnsen fra Liantunet og Lian Restaurant. Han har hatt 24 timer utenom det vanlige.

Under et døgn etter at han ble tildelt Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris, mottok han på vegne av Liantunet fire millioner kroner fra Gjensidigestiftelsens kostholdssatsing. Prisen visste han om på forhånd, pengene fra stiftelsen kom desto mer overraskende.

Trodde de skulle i møte

Liantunet hadde to søknader inne hos stiftelsen, én for å utvikle konseptet Matnyttig skoledag lokalt, og en nasjonalt.

- Stiftelsen ringte oss torsdag og sa de ville ha en prat om den lokale søknaden. Siden vi var i Oslo likevel, sa vi ja til å komme innom. Da vi kom, fikk vi beskjed om at hun vi hadde avtale med ikke kunne, men vi skulle få snakke med direktøren i stedet. Plutselig dukket det opp fotograf, og direktøren snudde sjekken og vi så at vi hadde fått fire millioner. Da ble det noen tårer å tørke, sier Johnsen.

Han sier han ikke har fått tid til å tenke, men at det nok blir en samling med de ansatte i løpet av helga.

- Selv om jeg er en slags gallionsfigur rundt dette, er det jo i høyeste grad en lagseier med mange som jobber hardt og godt. Jeg blir helt rørt bare jeg snakker med deg om det. Jeg er jo en særing, og sikkert ikke like hyggelig med alle bestandig, men gjengen holder ut med meg, sier en beveget Johnsen.

Jobber for holdningsendring

Intensjonen med Matnyttig skoledag er å bidra til en varig holdningsendring over tid gjennom praktisk kompetanseheving på kosthold og måltidsglede hos barn og unge. Nå ønsker de å styrke arbeidet gjennom å utarbeide et praktisk, læreplanbasert undervisningsopplegg. De tre første årene utvidet til hele Trøndelag, deretter på landsbasis. Ordningen har fungert en tid i Trondheim med ni samarbeidsskoler, og ifølge Johnsen får opplegget begeistrede tilbakemeldinger.

- Men for å lykkes med oppdraget, trenger vi drahjelp både fra det private næringsliv og det offentlige. Vi har allerede et godt samarbeid, og håper og tror de er positive til å øke innsatsen. Her har vi en unik mulighet til å ta en nasjonal posisjon og bli en viktig matregion.

Inge Johnsen tror vi kommer til å få et skifte i synet på matkultur i årene som kommer, og det starter med de unge.

- Vi i den vestlige verden er nødt til å ta et verdivalg, basert på miljø og kultur. Om en skal endre verden, kan en i stor grad gjøre det med mat, mener han.

- Jeg tror neste generasjon vil ha et annet forhold til mat enn oss, en bevissthet mer på linje med det vi i Norge hadde for 50–75 år siden. De kommer til å ta mer bevisste valg, basert på helse og miljø, som vil ha en enorm effekt. Jeg har tro på at det i løpet av 10–15 år vil sette seg som varige verdier, sier Johnsen.

- Senk skuldrene

Hvordan kan man så bevisstgjøre barna sine i møte med mat?

- Jeg har barn på 11 og 13 år selv, og har de samme utfordringene som alle andre. Men jeg tror det er viktig å ikke mase, men bare samles rundt bordet, se hverandre og prate med hverandre, sier han.

- Ikke tenk for mye! Folk blir jo sjuke av mat i dag, vi skal være så sunne og slanke og riktige på alle vis. Senk skuldrene, vær sammen og spis det dere har lyst på. Mat skal være en glede for sanseapparatet. Vær gode eksempler, snakk om maten og la barna beskrive hva ting smaker.

Gjensidigestiftelsen ble etablert i 2007. Den deler hvert år ut i overkant av 200 millioner til prosjekter innen kosthold, fysisk aktivitet, mestring, læring, sikkerhet samt sosial inkludering og mangfold.

Foto: Lars Erik Mørk/Gjensidigestiftelsen