Collin Nielsens etterlatte nedtegnelser forteller ikke bare om en krigsinnsats på feil side under annen verdenskrig, men også om de godt synlige sosiale og politiske skiller som gjaldt i en by som Trondheim.

Unntak fantes selvsagt, men de som meldte seg på tysk side kom for en stor del fra «det dannede Singsaker», de andre - de som var kommunister - kom fra arbeiderstrøkene i de østlige bydeler. Dette øst vest-mønsteret preget også andre norske byer.

Dokumentasjonen av dette er kanskje noe av det mest interessante ved boken. Det løfter den langt over de mer vanlige krigsskildringene.

Parolen var tydelig - «Kamp mot bolsjevismen». Innsatsen skulle gjøres i Finland. Det var tøft og utfordrende nok.

Etter krigsinnsatsen arbeidet Collin Nielsen også under NS-fylkesfører, Henrik Daae Rogstad, en av de mest innbitte norske nazistene, som senere ble sjef for både Hirden og Statspolitiet. Alt dette gir også boken perspektiv. Men blant annet dette fører også beretningen ut mot noe som kan føles som ansvarsfraskrivelse eller selvskryt. Men forfatteren runder ikke av denne del av fortellingen uten å minne om at tusener av nordmenn jobbet på tyske flyplassanlegg som Værnes og Ørland. Men det var vel når sant skal sies ikke helt av samme dimensjon!

Det handlet om det daglige brød.

Etter krigen ble også forfatteren «gjenreist». Etter å ha sonet på Falstad, der så mange gode nordmenn var blitt henrettet under krigen, ble han fort en vellykket forretningsmann og nyskaper innenfor noe til da ukjent - moderne butikkdesign, og etablerte seg i egen brygge i Kjøpmannsgata.

Ikke så verst, kan man trygt si. For når sant er - etter krigen viste nordmenn flest også stor tilgivelse, om ikke annet for at hjulene måtte rulle igjen.

Anmeldt av JOHAN O. JENSEN