Film skal ha en del av skylden for at mafiakriminalitet ofte framstår i et romantiserende skjær i populærkultur. Hva er noe av det vi best husker Marlon Brando, Al Pacino og Robert De Niro for? Jo, mafiaroller.
Selv om det ikke nødvendigvis er intensjon til verken filmskapere eller skuespillere, blir det fort noe fascinerende ved typer og maktkamp i mafiamiljø, når det skildres med skrekkblandet fryd og filmatisk pondus.
Mafiafilm har blitt en sjanger hvor skuespillere kan spille ut spektakulær ondskap. Flere av de beste mafiafilmene og tv-seriene er lagt til Sicilia og noen av dem er basert på virkelige historier. I den kategorien er «Sicilian Ghost Story» befriende annerledes, vond og god på en helt egen måte.
Les også anmeldelsen av «Juleblod»
Filmen er basert på historien om kidnappingen av Giuseppe Di Matteo i 1993. 11-åringen ble kidnappet for å prøve å hindre farens vitnemål mot mafiaen. Faren var involvert i attentatet mot antimafia-dommeren Giovanni Falcone utenfor Palermo i 1992, et av mafiaens verste anslag mot lov og rett.
Med utgangspunkt i den vonde og mørke historien om kidnapping av et barn på 90-tallet, har filmskaperduoen Fabio Grassadonia og Antonio Piazza spunnet en historie som tar noen eventyrlige steg bak de faktiske hendelsene. Filmen er et godt og mer ambisiøst framskritt fra filmskapernes prisbelønte debut, det mer tradisjonelle mafiadramaet «Salvo» (2013).
«Sicilian Ghost Story» kan anbefales både for venner av og skeptikere til mafiafilm. Filmen gjør to grep som skiller den fra det meste som er laget av mafiafilm. Ved å fortelle historien gjennom ei jente som er forelsket i og medelev med den kidnappede gutten, nærmer filmen seg sårt ungdomsdrama. I filmen er begge ungdommene 13.
Gjennom jentas jakt på den bortførte gutten møter vi en beklemmende taushet i lokalsamfunnet. På forunderlig vis klarer filmen å kombinere brudd med realisme og filmatisk bruk av eventyrlige fortellergrep med noen av de mest ynkelige og uromantiske skildringene av mafiavirksomhet som er presentert i spillefilm.
Det kan diskuteres om det er forsvarlig å blande fakta og fiksjon, når det ligger en grusom, faktisk tragedie i bunnen. Det er vel så diskutabelt om reinhekla realisme så ofte er det beste midlet til å formidle sterkt ladede historier med på film.
Ved å ta seg filmatiske friheter, som å skrive ei jente inn i historien og dra handlingen mot det eventyrlige, skaper filmen mer innlevelse i offerets situasjon enn noen andre mafiafilmer jeg kan komme på i farten. Samtidig rettes det indirekte anklage mot tause tilskuere og folk som ikke vil vite.
Filmen starter med at en gutt og jente går inn i skogen. Etter et vondt eventyr blir ingen av dem den samme. Filmen har et visst slektskap med høstens gode norske debut «Skyggenes Dal», men «Sicilian Ghost Story» har en større og sterkere historie, som den i lyd, bilde og regi forteller svært godt og originalt.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG