- Jeg har ikke gjort målinger på Trondheim Kino, men nivåene er neppe så høye at det er fare for hørselsskade, sier Tronstad.

- Men om man føler at lyden er ubehagelig, blir det ingen god opplevelse, legger han til.

Tidligere denne uka skrev vi om reaksjonene til jazzmusiker og filmmusikkomponist Ola Kvernberg, etter at han hadde sett «Karsten og Petra lager teater» på Nova Kino sammen med sine barn.

«Det låt som et fødselshyl via et metallrør og gjennom en ropert i 1,5 time», skrev Kvernberg på Facebook, og fikk respons fra svært mange som hadde erfart det samme.

Også på Adresseavisens Facebook-side har mange fortalt om lignende opplevelser.

Strengere i Sverige

Kinodirektør Arild Kalkvik sa til Adresseavisen at det hadde vært noe galt med lyden på forestillingen Kvernberg hadde vært på.

Akustiker Trond Vedul Tronstad har forsket på hva som skjer med øret når det utsettes for støy og høye lyder. Han sier at det tillates høye nivåer på kino og konserter, uten at vi helt sikkert vet om det er trygt for hørselen.

- Når det begynner å bli ubehagelig, er det et varsko fra kroppen om at lydnivået er på grensen til hva vi faktisk tåler, sier han.

Ifølge Tronstad finnes det ikke et eget regelverk for lydnivå på kino og konsert. I stedet tar man utgangspunkt i anbefalinger fra Helsedirektoratet. I Sverige har de strengere regler, spesielt hvis det er barn under 13 år til stede.

LES SEKSER-ANMELDELSEN: Tenk at noen mente at Aurora i Nidarosdomen var en dårlig idé!

90 db på dialog

- I enkelte filmer har dialogen vært målt opp mot 90 desibel. Det er ikke bare unødvendig, men også unaturlig. Kinoene skylder gjerne på at produsenten krever at det spilles så høyt, sier han.

De aller fleste lydteknikere på konserter har måleinstrumenter slik at det er mulig å justere lydnivået underveis. Det bør kinoene også vurdere, mener han.

- Alle kinosaler burde ha hatt et eget målesystem der de kan dokumentere hvor høy lyd man har hatt på de ulike forestillingene, sier Tronstad.

Lyddesigner Gisle Tveito har jobbet med mange av de mest profilerte norske filmene de siste 27 årene. Han tror årsaken til at mange opplever for høy lyd på barnefilmer, skyldes dårlig kommunikasjon mellom produsentene og kinoene.

Lyddesigner Gisle Tveito tror problemet kan løses med en bedre dialog mellom produsentene og kinoene. Her fra da han vant kanonpris for beste lyddesign i filmen «Blind» i 2015.

Jag etter å bli hørt

- Kinolyd er ikke som tv-lyd man kan skru opp og ned. I stedet finnes det standarder for hvordan kinolyd skal være justert og kalibrert. Studioene som lager filmene følger den samme standarden. Problemet oppstår når man avviker fra en slik standard, sier han.

Ettersom mange produsenter regner med at kinoene demper lyden på familiefilmer – noe kinosjef Kalkvik fortalte at Trondheim Kino også gjør – lager produsentene en høyere lydmiks for å kompensere.

- Så hvis kinoene ikke skrur ned lyden, vil det normale nivået oppleves som svært høyt. Det samme gjelder reklamefilmer, der det er et jag etter å bli hørt, sier Tveito.

Han tror problemet kan løses med en bedre dialog mellom produsentene og kinoene.

- Produsentene må lage en lavere miks, mens kinoene må gjøre en subjektiv vurdering av publikum og hver enkelt film. En familiefilm på ettermiddagstid er noe helt annet enn en actionfilm på nattetid.