Etter fjorårets irriterende skuffende «Suicide Squad» var årets «Wonder Woman» en etterlengtet opptur for film fra DC Comics-universet. Her er Gal Gadot tilbake som Wonder Woman. Sammen med blant andre Ben Afflecks Batman prøver hun å blåse liv i Superman og redde kloden fra skurken Steppenwolfs undergangsfantasier.
Et av filmens beste øyeblikk er tittelsekvensen, til Sigrid Raabe fra Ålesund (som spiller i Samfundet fredag) i tolkning av Leonard Cohens «Everybody Knows». I stil og tone funker det bedre enn det meste av filmen. Et annet bokstavelig talt lyspunkt er Ezra Miller, med humor og energi som The Flash, en av to «lærlinger» for de tre superheltene som prøver å redde verden.
Ben Affleck må være den mest utrente superhelten på stort lerret på ei stund, mens den gamle «Game of Thrones»-krigeren Jason Momoa er desto mer i bar overkropp som lett latterlige Aquaman. Begge lider sammen med skurken Steppenwolf av kraftig overdreven James Earl Jones-ifisering, med teatralsk stemmebruk så mørk og full av romklang at det blir lett parodisk.
Den dype røsten til Earl Jones var perfekt som stemmen til Darth Vader i «Star Wars»-eventyret, men machobrummingen i «Justice League» framstår som en filmatisk plump måte å ta seg testosteron over hodet på. Regissør Zack Snyder viste visuell punch i «300» og «Watchmen». Her går han seg bort i dataanimert action og et manus som sliter med å gjøre et knippe «moderbokser» til nøkkelen til verdens undergang.
Aquaman skal etter planen få sin egen film til jul neste år, med Nicole Kidman som motspiller til den macho superheltvarianten av en havfrue. Om ikke det skal bli en kalkun, må nivået opp mange hakk fra denne ujevne smørja. Som regel strålende Amy Adams kjemper faktisk godt med rollen som Lois Lane, men det er lenge siden hun har spilt i en så dårlig film som «Justice League».
Fillmen har verdenspremiere onsdag 15.november.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG