Nottingham, England, for ett år siden: Kenneth Kapstad fra Løkken har nettopp vært på konsert med bandet Last in Line sammen med kjæresten, og er på flyplassen på vei hjem. Ved innsjekkingen blir de stående rett ved Iron Maiden-gitarist Adrian Smith. Verdens beste gitarist, ifølge trønderen.

- Oh fuck, tenker jeg, dette går ikke. Jeg skynder meg videre til sikkerhetskontrollen, men ettersom vi to og Smith er de eneste på flyplassen med «fast track»-billett, kommer han jammen dit også. Jeg løper nærmest gjennom for å unngå å måtte si noe. Hva kunne jeg liksom ha sagt som hadde gjort situasjonen bedre, spør Kapstad.

På vår oppfordring har Kapstad satt opp ei liste over sine fem favoritt-album med Iron Maiden (se nederst i saken)

Lettere med crewet

Bandet hans, Spidergawd, er nå klare for Trondheim Rocks på Dahls Arena i juni neste år – samme dag som Iron Maiden. Svenske Sabaton kommer også til festivalen, som starter billettsalget fredag 17. november.

- Du kan trygt si at Iron Maiden er det viktigste bandet for meg, så dette gleder jeg meg vanvittig til, sier Kapstad. Men noen lengre prat med heltene ser han altså ikke for seg – unnamanøveren i Nottingham er ikke første gang han har krympet foran heltene.

- Jeg har spilt på samme festival som dem tidligere, med andre band. Som på Grasspop Metal Meeting i Belgia, da vi delte cateringområde med dem. De kom og satte seg én meter unna, men jeg hadde ikke sjans til å få sagt noe. En gang var bassist Steve Harris backstage på samme festival som oss da datteren Lauren opptrådte. Han gikk og kjedet seg hele dagen, men heller ikke da gikk det.

Da er det lettere med bandets crew, Kapstad er såpass til Maiden-nerd at han vet hvem de er. Han har til og med vært med MacBrains trommetekniker opp på scenen for å se på trommesettet.

- Jeg har spurt om å få ta bilder med dem, og det synes de både er uvant og stas, ler Kapstad.

Falt pladask som niåring

Kapstads kjærlighetsforhold til Iron Maiden strekker seg nærmere 30 år tilbake i tid. Som niåring i 1988 hadde han allerede sanse for hardrock, men den virkelig omveltende opplevelsen kom da han kjøpte Iron Maidens «Seventh Son of a Seventh Son».

- Det var det første bandet jeg fant fram til på egen hånd, og jeg trodde de var min hemmelighet. Det stemte vel ikke helt, sier Kapstad, som dermed startet utstrakt Maiden-misjonering i lokalmiljøet.

- Så har det bare ballet på seg. Det er jo nostalgi i dette, så klart, det første man oppdager som guttunge, det første kicket, det sitter i.

Lager låter på trommene

Rundt samme tid som han oppdaget bandet, begynte han å spille trommer. Og han fikk nok å beundre hos Maiden-trommis Nicko McBrain. Gjennom engelskmannen fikk Kapstad opp øynene for at det går an å prøve på ting, at det går an å lage låter på trommene.

- Så viste han meg at du ikke trenger å spille likt hver gang, om du hører liveopptak med dem spiller han litt annerledes hver gang. Et element av improvisasjon som farget meg, forklarer Kapstad.

Han mener han har vært på åtte-ni Maiden-konserter, blant annet i Romania og Italia, men at det burde vært flere.

- Fortsatt vitale

Iron Maiden nyter fortsatt stor kommersiell suksess, begge de siste albumene deres har gått til topps på albumlistene i en rekke land – blant annet i hjemlandet og i Norge.

- De er definitivt verdt å høre på fortsatt. Det er et par plater fra 90-tallet jeg aldri setter på i dag, de hadde feil vokalist. Men etter at Dickinson og Smith kom tilbake, synes jeg det låter vitalt og fett. De beholder soundet, men forsker på nye ting samtidig. Så jeg blir like glad om de spiller nye ting på konserten i stedet for gamle låter. Bruce synger dritbra og Adrian spiller hver solo som det var hans siste, mener han.

Trondheim Rocks-programmet teller nå Iron Maiden, Volbeat, Spidergawd, Killswitch Engage, Kvelertak, Skambankt, Honningbarna, Lillasyster og Hellbillies.

Festivalen er et velkomment tilskudd til konsertbyen, mener trommisen.

- Jeg regner med at trønderne er sultne på en høre bra hardrock av format midt i byen. Det må da bli tipp topp, jeg hadde i alle fall dratt selv!

Kenneth Kapstads fem Iron Maiden-favoritter:

1: «Seventh son of a Seventh son» (1988)

- Det er nok denne som må toppe lista for meg, det var med denne skiva jeg oppdaget dem på ordentlig. Jeg var ni år da jeg fant kassetten på en platesjappe i Våler i Solør på ferietur til tante og onkel. Jeg brukte vel alle feriepengene mine på denne kassetten, og måtte vente helt til jeg kom hjem til Løkken igjen før jeg kunne høre på den. DET var noen lange dager! Jeg husker at tittelsporet var helt på kanten skummelt for en stakkars niåring, selv om jeg ikke forsto et kvekk av det Bruce sang. Dette var skiva mi! Jeg hadde funnet gull!

2: «Powerslave» (1984)

- Fra en trommeslagers ståsted, er denne en fest fra start til slutt. Fantastisk trommespill med dritfet trommelyd! Den har også noen av deres beste og mest «ut-på-eventyr-låter» i «Rime of the Ancient Mariner» og tittelsporet. Jeg kommer aldri til å glemme da jeg fikk låne VHS-en «Live After Death», fra turneen etter denne skiva, av en kompis av storesøstera mi. Det var så SYKT FETT, det!

3: «Somewhere in Time» (1986)

- Dette er vel den mest «poppa» skiva deres, med noen særs sterke låtbidrag fra verdens beste gitarist, Adrian Smith. Denne plata har også en av de låtene veldig mange av den hardbarka fansen har ønsket seg live, uten å få dette innfridd – nemlig «Alexander the Great». Skulle ønske at det fantes noen bra live-videoopptak fra denne tiden!

4: «Dance of Death» (2003)

- Jeg tenker at jeg må ha med en av de nyere skivene (altså etter at Bruce og Adrian kom tilbake til bandet) også, og denne er uten tvil min favoritt blant dem. Den låter friskt, gutta spiller bra og låtskrivinga hinter mot tidligere glansdager. Synes kanskje skiva blir litt langdryg med noen litt kjedelige låter på slutten, men definitivt ei veldig sterk skive som jeg fortsatt setter på med jevne mellomrom.

5: «Killers» (1981)

- Jeg er veldig glad i denne skiva, selv om dette er en «annen» type Maiden enn det som er kjernen av min bunnløse fasinasjon. Dessuten tror jeg min partner in crime Per Borten kommer til å unngå å snakke med meg i flere uker dersom denne ikke blir med på lista.