For Ragnhild Bergene Skråstad (36) fra Stadsbygd ble det akkurat slik. Hun gikk på Steinerskolen i Trondheim fra 6. klasse og ut videregående. Foreldrene hennes hadde sansen for Steinerpedagogikkens vektlegging av kreativitet og flyttet henne fra den offentlige barneskolen til Steinerskolen som 12-åring.

Les også: Ingrid blir bedre i matte fordi skolen hennes vektlegger kunst og kultur

Uten lærebøker

- Jeg valgte selv å fortsette på videregående, nettopp for å lære kreative fag og ikke bare de teoretiske, forteller Skråstad. Hun trivdes godt med Steinerpedagogikkens prosjektbaserte undervisning, og at det ikke benyttes lærebøker. Videregående på Steinerskolen gir kun generell studiekompetanse, derfor måtte Skråstad ta mange av realfagene året etter videregående for å komme inn på studiet hun ønsket seg.

Les også: Her må alle barnehageansatte gå til sangpedagog

Tok doktorgrad i medisin

- Det er jo en forskjell på offentlig skole og Steinerskolen, og det var en overgang, men ikke verre enn at jeg fikk karakterer som gjorde at jeg kom inn på medisinstudiet. Det var aldri noe problem å ta de realfagene, sier Skråstad. Hun har tatt doktorgrad i medisin og har forsket ved NTNU. Nå jobber hun som lege ved avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital.

- Jeg har tenkt en del på det at så lenge du har lært å lære, så går det meste bra. På Steinerskolen lærte jeg en rekke ting som jeg er veldig glad jeg har fått med meg. Selv om jeg er realist har jeg drevet med veving, jeg har sunget i kor, og jeg har hugd i stein, forteller Skråstad og tilføyer at det handler om at skolen ikke bare skal utdanne en arbeidstaker, men et helt menneske.

Les også om at Halvparten av alle musikklærere i grunnskolen kan ikke faget

Berikende og nyttig

- I og med at jeg ikke valgte en kunstnerisk vei videre er det desto viktigere at jeg har hatt så mye av estetiske fag på skolen. Kunst og kultur er en berikelse i livet mitt jeg aldri ville ha vært foruten. Dessuten ser jeg nytten av å være kreativ i jobben min, både som lege og som forsker, sier Skråstad.

Hallgeir Løkken (24) fra Melhus tar master i datateknologi ved NTNU. Han hoppet fra vanlig ungdomsskole over på Steinerskolen da han begynte på videregående. Han stortrivdes med kreative fag, men var også interessert i realfag.

Les også: - Vi får et enda større klasseskille

Kombinerte tegning med realfag

- Jeg drev mye med tegning og maling på den tiden og ønsket meg til Trondheim. På videregående begynte jeg å jobbe med programmering på egen hånd og fikk på den måten kombinert realfag med tegning, forteller Løkken. Ved siden av sivilingeniørstudiene jobber han med spillutvikling og kreativ programmering.

Hallgeir Løkken gikk på Steinerskolen, og valgte å studere datateknologi ved NTNU. I tillegg jobber han med spillutvikling hos Ablemagic.

- Hva betyr det for deg nå at du har gått på Steinerskolen?

- Det er en stor fordel å kunne noe om visuell design. Dessuten var undervisningsformen på Steinerskolen hovedsakelig basert på dialog med lærer i tillegg til egenlæring. Og det at du kan lære deg selv er utrolig viktig når du begynner på universitetet, der er alt basert på ansvar for egen læring, sier Løkken.

Les også: - Vi blir dummere uten kunst

Alle synger hver dag

Steinerskolen legger vekt på estetiske fag og har i tillegg en estetisk tilnærming til alle fag. De bruker musikk, tegning, modellering og en kunstnerisk bearbeiding av fagene, og har en læreplan med kompetansemål på linje med den offentlige skolen.

- Vi forsøker å utvikle en varhet hos mennesker, gi dem et redskap til å forbinde seg med og forstå den verden vi faktisk lever i. Vår pedagogikk bidrar til livsmestring. Alle får prøve seg i kor, på scene, spille instrumenter, tegne og modellere, forteller Geir Øyen, rektor ved Steinerskolen i Trondheim. Han understreker viktigheten av å utvikle selvstendighet, at elevene både skal lære verden å kjenne og bli kjent med seg selv.

Geir Øyen er rektor ved Steinerskolen i Trondheim. - Vår pedagogikk bidrar til livsmestring. Alle får prøve seg i kor, på scene, spille instrumenter, tegne og modellere, forteller Øyen.

Inngangsport til all læring

Estetiske fag i skoleløpet, og sang gjennom dagen, er en inngangsport til all type læring, ifølge Nora Kulset, musikkforsker og postdoktor ved Institutt for musikk ved NTNU.

- For det første bruker vi hjernen vår svært kreativt, noe som gjør at vi ser mange ulike muligheter og løsninger på det vi holder på med. For det andre er det slik at når vi gjør ting sammen med andre mennesker, som for eksempel å synge sammen, så belønnes vi av hjernen vår ved at den utskiller hormonet oksytocin, forklarer Kulset, og tilføyer at oksytocin også er kjent som kjærlighetshormonet.

- Det er bare en glad hjerne, som ikke er på vakt, som kan tilegne seg ny kunnskap, sier Nora Kulset som er musikkforsker og postdoktor ved NTNU. Foto: Berre

Kroppens eget kokain

- Oksytocin er som kroppens eget kokain, det gjør oss lykkelige og fornøyde. Det gjør også at vi blir mer empatiske, mer avslappede, mer trygge og mer hjelpsomme. Alt dette fører til at hjernen vår blir mer glad. I stedet for å føle på utrygghet, manglende fellesskap og fremmedgjøring, så opplever vi det motsatte. Og det er bare en glad hjerne, som ikke er på vakt, som kan tilegne seg ny kunnskap, sier Kulset, og legger til at hun har et lass med studier som beviser dette.

- At estetiske fag, som for eksempel musikk, blir nedprioritert i skolen vitner om at de som foretar prioriteringer ikke bryr seg om å lese forskning de selv bevilger penger til, og det er jo ganske absurd. Og veldig trist, avslutter Kulset.