Kampen om sannheten i krigen i Syria har for lengst funnet veien til dokumentarfilm. Etter at Netflix-produserte «The White Helmets» fikk Oscar for beste dokumentar-kortfilm i fjor, har den blitt beskyldt for ensidig propaganda-framstilling og ukritisk blikk på aktivistgruppen i filmen.

Tidligere i høst gikk Evgenij Afineevskys «Cries From Syria» på norsk kino. En sterk, men problematisk dokumentar, satt sammen av opptak fra aktivister og sivile. Den hadde mange svært sterke scener, men i overblikk, perspektiv og kildekritikk hadde filmen klare svakheter.

Dokumentarfilm er ikke en sjanger som krever eller gir objektiv film eller nødvendigvis formidler den hele og fulle sannhet. Matthew Heinemans «City Of Ghosts: Raqqa» er også en aktivistfilm, med portrett av et aktivistmiljø som mye av filmens historie og vinkel. Som dokumentar er den likevel bedre og tydeligere på premissene enn de to ovennevnte filmene.

Måten «City Of Ghosts: Raqqa» er fortalt på og historien som fortelles kaster interessant lys over den kompliserte Syria-konflikten. Samtidig gir filmen et skarpt, godt og utfordrende bilde på situasjonen som syriske flyktninger møter i Europa i dag, etter som stemingspendelen har svingt.

Les også anmeldelsen «Flyktning i lufta»

Som filmens tittel mer enn antyder, tar «City Of Ghosts: Raqqa» spesielt for seg situasjonen i Raqqa, den sjette største byen i Syria, ved elva Eufrat. Byen hadde registrert rundt 220 000 innbyggere før borgerkrigen for alvor traff byen fra 2013. Opprørsstyrker tok kontroll over byen, først i form av al Qaida-tilknyttede Nusrahfronten. Fra januar 2014 tok IS kontroll over byen. De ble drevet ut i oktober i år, en god stund etter de siste opptakene i filmen.

Den amerikanske regissøren Matthew Heineman har laget en film som er vel så god og gjennomført som hans Oscar-nominerte dokumentar om narkokrigen i Mexico, «Cartel Land» (2015). «City Of Ghosts: Raqqa» skildrer arbeidet til og noen av de sentrale personene i aktivistgruppen «Raqqa Is Being Slaughtered Silently». Den bestod av borgere i byen som med fare for sine liv rapporterte fra byen på sosiale medier under IS-styret.

Filmen har grovt sett tre deler. Først skildres opprøret mot Assad og drømmen om demokrati. Så, med skjult kamera formidles terror- og skrekkregimet som IS styrte byen med. Motstandskamp drevet med mobiltelefon og sosiale medier får etter hvert dramatiske og dødelige følger for borgerjournalistene og deres nærmeste.

Siste del av filmen skildrer dem i eksil som flyktninger i Europa, fortsatt truet og forfulgt av IS, samtidig som de møtes av demonstrasjoner av høyreekstreme i Tyskland som går i tog for at syriske flyktninger skal sendes hjem. Selv med ekstreme enkeltscener er filmen fortalt med et humanistisk blikk. Det gir historien som fortelles en verdighet som gjør den ekstra sterk og viktig

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen «Velkommen til Finland»