Läckberg er blant de internasjonalt mest populære nordiske krimforfatterne, og absolutt ikke blant de dårligste.

Men det er en stund siden hun var på sitt aller beste, og det er enda lenger siden hun fornyet sitt eget formular.

Läckbergs historier fra idyllen Fjällbacka på den svenske vestkysten foregår alltid i minst to, og gjerne tre tidsplan, og de kretser rundt urett og ugjerninger begått mot barn og ungdom, og gjerne om familietragedier som gjentar seg i slektsledd etter slektsledd.

Denne gangen er en svensk Hollywood-stjerne tilbake til sine hjemtrakter for å spille hovedrollen i en film om Fjällbackas største kjendis Ingrid Bergman. Skuespilleren forlot bygda etter at hun og hennes nærmeste venninne tilsto og ble dømt for drap på ei lite jente mens de fortsatt var tenåringer. Så forsvinner ei lite jente fra samme hus 30 år etter den gamle tragedien. Det er neppe tilfeldig at dette skjer samtidig som den gamle forbryteren er tilbake på åstedet.

Erika Falck var tilfeldigvis i gang med en bok om denne saken, og hun bidrar som vanlig sterkt til sin politimanns etterforskning som etter hvert handler like mye om begge barnedrapene.

LES OGSÅ: Krim å lære av

I tillegg opererer Läckberg på et tredje tidsplan, et trekantforhold mellom to søstre og en prest under hekseprosessene på 1600-tallet. Dette er en temmelig skjematisk historie som samtlige lesere vil tippe utfallet av fra starten av, og som får en påklistret og uinteressant link til nåtiden på tampen av boka.

Prosjektet til Läckberg er ambisiøst, hun ønsker å vise forskjellige typer hekseprosesser i forskjellige tider. I nåtiden står hendelser i et asylmottak sentralt, syrerne på mottaket blir ofre for folkesnakket og utpekt som ansvarlig for barnedrap. Relevant nok, men vel i overkant forutsigelig. Bedre er Läckberg på ungdommens råskap overfor hverandre, her sentrert rundt to tenåringer som blir systematisk mobbet av sine jevnaldrende, og som legger planer for en grusom hevn. I denne boka baller handlingen og dramatikken virkelig på seg.

Det blir virkelig for mye av det gode.

Grunnen til at det likevel er lesverdige drøyt 600 sider, er grepet Läckberg har i hovedplottet og at hun har skapt et lokalt rollegalleri, med sine hverdagsproblemer, i Fjällbacka, som leserne bryr seg om.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL