Hardkokt krim har sine klisjeer, med den ensomme, herjede helt. Det er langt mellom dem som runder klisjeene og fornyer sjangeren. Men det er enda lengre mellom virkelig god troverdig hardkokt krim med en kvinnelig politietterforsker i hovedrollen.

Irske Tana French har det vært god grunn til å følge siden debuten med «Skogen», som kom på norsk for ti år siden. Men først her, i hennes sjette bok på norsk, har hun virkelig funnet sin stil, og sin helt.

Antoinette er eneste kvinne i drapsgruppa i Dublin-politiet. Hun liker seg ikke, og er helt sikker på at ingen liker henne. Hun er nederst i den interne rangstigen, men fast bestemt på å vise de andre hva som bor i henne. Hun er like fast bestemt på å avsløre sine eldre mannlige kolleger, at de kapper svinger, velger lettvinte, og til dels ulovlige løsninger.

Antoinette er en herlig og sammensatt helt, og denne bokas jeg-forteller. Hennes nærmeste allierte er Steve, som også er en outsider i gruppa. Etter en lang natt sammen på vakt, øyner de mulighetene til en virkelig sak. En ung kvinne er funnet drept i hennes egen leilighet. Sterke krefter vil få dem til å velge den mest åpenbare løsningen på problemet, at det var et sjalusidrap utført av kvinnens ferske kjæreste. Men i kvinnens fortid ligger det en historie, en familietragedie, som kan gi en alternativ forklaring på saken.

Hardkokt politikrim er en sjanger med mange uskrevne regler. En av dem er at de virkelige store skurkene finnes i politiets egne rekker. Det er ikke mye tvil om at dette også er tilfelle i denne boka. Men hvem som er politiskurkene, og hvem, om noen, Antoinette kan stole på, det er blant de store spørsmålene her. Antoinette strever, indisiene og vitneforklaringer drar henne snart i den ene retningen, snart i den andre.

LES OGSÅ: Krim å lære av

Dette er en tett og røff krimroman, der røffheten balanseres med en leken humor og en særegen feminin touch. Håper French har ambisjoner om flere bøker med samme hovedperson.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL