Peter May er årets krimforfatter i Norge, med utgivelser av de to første bøkene i hans såkalte Lewis-trilogi.

May er skotsk, men bosatt i Frankrike, og det var der den første boka i serien først ble utgitt i 2011. Suksessen var formidabel, og den spredde seg. Stadig flere lesere i stadig flere land har fått fascinerende innblikk i lokale forhold i den lille øya Lewis i Ytre Hebridene.

Fin Macleod vokste opp på Lewis, men kunne ikke komme seg fort nok unna. Han arbeidet i politiet i Edinburgh før sønnen døde og ekteskapet hans sprakk. En tilfeldig sak brakte ham tilbake til sine hjemtrakter. I «Svarthuset», som kom på norsk i vår, møtte han også sin ungdomskjæreste Marsaili, og oppdaget at de to har en voksen sønn sammen. Mye av handlingen i «Svarthuset» var tett på Fin Macleods liv, og tett på en rik historisk kultur ute i værharde Nordsjøen. En frodigere og bedre krimroman er ikke gitt ut i år.

Men «Lewismannen» er ikke langt unna, og like obligatorisk lesning, Selve plottet er vel så godt som i forgjengeren, men den samme unike følelsen av at noe slikt har man aldri lest før, får du ikke i bind to i en serie. «Lewismannen» som enkeltstående bok bærer også lett preg av at noe har skjedd i forkant, og at historien heller ikke gjør seg helt ferdig. Til gjengjeld har boka et svært originalt grep. Det er ikke første gang en dement person forteller deler av historien i en krimroman, men det er neppe gjort like elegant som her.

LES OGSÅ: Krim å lære av

Boka tar utgangspunkt i funnet av et godt bevart lik funnet i en myr. Men dette er ingen steinaldermann, den unge mannen har nemlig en Elvis-tatovering. Han har også felles DNA med Tormod, Marsailis far. Hvem kan liket i myra være? Tormod hadde vel ingen bror?

Tormod selv kan ikke gi mange svar, han er blitt enda mer preget av demens enn i forrige bok. Som leser har vi imidlertid et forsprang på Fin Macleod og de andre etterforskerne. Tormod er en forvirret jeg-forteller i noen av kapitlene. Historien tar oss ellers både til de verste gangsterfamilier i Edinburgh, og spesielle oppvekstvilkår for en del foreldreløse gutter derifra som ble brakt opp til religiøse grupperinger på Hebridene.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL