Et problem med bråbegavede James Franco, delvis som skuespiller og enda mer som regissør, er at han sjelden er så god som han tror. Kanskje derfor er «The Disaster Artist» en film som kler ham usedvanlig godt. En film om historien bak og i en av årtusenets mest beryktede kalkun-filmer, «The Room» fra 2003.
Dette er altså en film om en tragikomisk film av en selvutnevnt kunstner som vrengte sjela og trynet så durabelig at folk begynte å le. Filmen er i slekt med Tim Burtons lekre «Ed Wood»(1994) om fyren bak legendarisk dårlig 50-tallsfilm. «Disaster Artist» er mer uvøren i stilen, preget av det amerikanske komimiljøet rundt årtusenskiftet som Franco sprang ut av, med tv-serien «Freaks and Geeks»(1999) som arnested.
Les også anmeldelsen av «Star Wars: The Last Jedi»
Franco spiller selv den mystiske, eksentriske skuespilleren og regissøren Tommy Wiseau. Lillebror Dave Franco spiller skuespillerjyplingen som lar seg lokke av merkelige Wiseau til Los Angeles for å realisere filmdrøm. Sammen, og ved hjelp av Wiseaus mystiske pengestrøm laget de en spillefilm ingen så på kino da den kom, men som i ettertid har blitt et massivt kultfenomen.
«The Disaster Artist» er full av godt gjort pinlighetshumor. Rulletekstene viser utdrag fra originalen som understreker at Franco & co. ikke overdriver, men ligger så tett opp til «The Room» som mulig. Som komedie fordrer filmen evne til å le av en pretensiøs snåling.
Det som gjør filmen til noe mer enn et kjølig hånflir, er at den får fram en tragisk dimensjon og en sårhet i det mystiske fenomenet Tommy Wiseau. Nominasjon til Golden Globe for beste komedie og beste skuespiller til James Franco er kanskje i overkant, men som katastrofefilm fra filmbransjen er «The Disaster Artist» godt gjort.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG