1. januar går Vidar Hjemås av med pensjon, etter 44 år i kulturskolen, 23 av dem som rektor.
Han er bekymret for at det ikke stilles samme krav til elevers lærerkompetanse innen estetiske fag, som det gjør til andre fag.
- Forskning viser at god opplæring innen estetiske fag smitter over på andre fag. Det har noe med mestring å gjøre. Føler du at du er god på trommer, får du det til i andre fag også, sier Hjemås.
Han synes det er spesielt ille at sang nå fjernes fra skolens overordnede læreplan.
- Sang har helt spesielle kvaliteter. Noe av det første vi hører er når mor og far synger for oss, og noe av den siste kontakten man får med demente mennesker er gjennom sang.
Kunstner vil bygge dette dødshuset - klagestorm mot byantikvaren
Rap og synthlab
Hjemås har vært tilknyttet kulturskolen helt siden oppstarten i 1973, da Trondhjems Musikkskole ble delt opp i Trondheim kommunale musikkskole og Trøndelag musikkonservatorium.
Den gang fikk musikkskolen en flying start med 400 elever fra starten. I dag har kulturskolen 4300 elever.
- Det var det året alt skjedde. Norge fikk musikkhøyskole og distriktskonservatorier. Jeg ble tilsatt som inspektør og musikkfagkonsulent. I dag er vi mye mer enn bare musikk, og har alt fra dans og sirkus til teater og visuell kunst.
Samtidig som kulturskolen har vært opptatt av å ta vare på korpsmusikerne og det klassiske miljøet, har flere musikkstiler kommet til. Rap, synthlab, låtskriving og komponering er noe av det elevene kan delta på.
- Jeg har fått 30 tilbud om giftermål, og gamle damer klyper seg fast
Noe fint i bagasjen
En av kulturskolens største suksesser de siste årene er likevel fargespill. I integreringsprosjektet deltar barn og unge fra 30 ulike nasjoner.
- Det er et tilbud til alle mottaksskolene i byen. Barna skal få være aktive i kultursammenheng og lære ny kultur, men de har også med seg sin egen kultur som de kan lære våre elever. Alle har med seg noe fint og viktig i bagasjen. Noe av det første de gjør er å synge «Nidelven stille» på trøndersk.
Sammenlignet med andre storbyer kommer kulturskolen i Trondheim godt ut av det, mener Hjemås.
- Vi leverer mange studenter til høyere musikkutdanning, og får tilbakemelding om at de er godt forberedt. Mange spiller i symfoniorkestre rundt omkring. Vi har også gamle elever som jobber som billedkunstnere i London og Berlin, eller går på sirkusskole i Stockholm. Arbeidet vårt bærer frukter, og det er tilfredsstillende å se.
Universitetskulturskole
Mindre tilfredsstillende er de lange ventelistene, sier Hjemås. Helt siden starten i 1973 har målet vært åpent opptak, at alle som ønsker det skal få plass.
I 2009 vedtok bystyret i Trondheim at kulturskolen skulle ha 6500 elevplasser innen 2015. I dag har kulturskolen 4300 elever, mens cirka 1800 står i kø. På de mest populære instrumentene er det opp til tre års ventetid.
Rekordinteresse for korps - men kulturskolen har ikke nok plasser
- Kulturskolen vil aldri nå alle, derfor er estetiske fag i skolen så viktig. Vi skal fortsette der skolen slutter, men i dag er det ofte at elever starter med blanke ark når de kommer til oss. Det er blitt mye mindre sang. Det er bekymringsfullt hvis sangen ikke skal få den posisjonen som den har hatt, sier han.
Kulturskolen i Trondheim var tidligere landets første såkalte demonstrasjonskulturskole. Hjemås skulle gjerne sett at den ble landets første universitetskulturskole.
- Vi kunne fått tilgang på videreutdanning av lærere, og fått mer metodisk og pedagogisk inspirasjon til å jobbe smartere. NTNU er en motor i byen ellers, og kunne ha vært det også for kulturskolen.
Vemodig avskjed
Hjemås sier det er med en vemodig følelse han nå forlater kulturskolen.
- Jeg kommer til å savne miljøet og gode kolleger. På den annen side er jeg stolt over alt vi har fått til, selv om man aldri blir helt fornøyd. Jeg skulle gjerne ha redusert ventelistene enda mer og utvidet med et tilbud innen litteratur. Nå som vi har fått et litteraturhus, burde vi kunne tilby opplæring i kreativ skriving, sier han.
Han er trygg på at kulturskolen får en ny god sjef i Vegar Snøfugl.
- Jeg har samarbeidet med Vegar gjennom Kammermusikkfestivalen i alle år. Før det husker jeg ham som elev her. Jeg tror de har gjort et godt valg.
Han har ingen store planer for pensjonisttilværelsen, annet enn å passe hus og hage, og komme seg ut på tur. Som nesten nybakt bestefar får han også mer tid til barnebarnet.
- Gleder du deg?
- Ja, nå har jeg vendt meg til tanken. Alt har sin tid, som det heter.