- Min bok er hundre prosent selvbiografisk. Det legger jeg ikke skjul på, sier Per Helge Genberg (58) om debutboka «Finne kyrkjedøra i meg» som utgis i januar.

Her kan du lese om debuten til Linda Borren og de andre trønderske bøkene som kommer i vår

- Jeg har lest mange bøker om utenforskap og ensom oppvekst. Men i alle andre historier jeg har lest, har hovedpersonen hatt noen å betro seg til. Jeg hadde absolutt ingen, og dette utenforskapet preger livet mitt den dag i dag, sier Genberg – som vokste opp i Lierne og nå bor i Levanger.

Genberg skrev mye som ungdom. Han sendte en diktsamling til forlag. – Den ble refusert, og med rette, sier Genberg. Så tok det 25 år før han igjen tok opp tråden med skrivingen. Han begynte å skrive kortprosa om sitt eget liv, og fra det øyeblikket var hans litterære form valgt. Han fikk utgitt en tekst i debutantantologien «Signaler» i 2016, og nå drøyt et år etter; er hans debutbok klar.

Manglet sosial trening

- Jeg var enebarn og bodde på en avsidesliggende gård, jeg var uforberedt på sosial omgang med jevnaldrende da jeg begynte på skolen. Det er en av årsaken til den systematiske utestengelsen jeg ble utsatt for. Det andre er at sosiale problemer og mobbing ikke var i fokus, ingen voksne gjorde noe med forholdene. Jeg var skoleflink, det var aldri problemer på det viset. I våre dager har skolen en helt annen måte å fange opp sosiale utfordringer, sier Genberg.

- Jeg var offer for systematisk sosial utestenging. Men jeg opplevde aldri voldelig mobbing, understreker han.

Oppdaget homofil legning som 13-åring

Da han ble 13 år ble livet enda mer komplisert. Da skjønte han at han var homofil. Han fortalte ikke det til noen.

- Det ble noen mørke år, fra jeg var 13 år til jeg var 26 sto jeg alene med det. Men da jeg fant ham som ble min kjæreste, min mann, som jeg fortsatt lever med 30 år etter, falt alt på plass. Da var ikke problemene forut noe jeg brukte tid på. Jeg har heller ingen problem som åpen kristen homofil. Min Gud tolererte fra første stund min legning, sier Per Helge Genberg.

- Det er den manglende sosiale kontakten jeg fortsatt sliter med, som jeg fortsatt jobber med. Det hender fortsatt aldri at jeg tar initativ overfor fremmede mennesker. Det er dette boktittelen henspiller på. Det er ikke sånn at jeg vil inn i kirken, jeg står inne i kirken og ønsker styrke til å møte verden der ute, sier Genberg.

Inkluderende gymnasklasse

I boka er det blant annet et kapittel om en gjenforening av gymnasklassen, der han takker medelevene for måten de behandlet ham på den gangen.

- Jeg var ikke den mest sosiale gutten på gymnaset heller. Jeg var en outsider også der. Resten av klassen anså meg sikkert som ganske annerledes, men det var et inkluderende miljø, jeg var en av dem. Livet mitt ble endret til det bedre da jeg flyttet fra hjemområdet og begynte på videregående skole.

- Enn dine jevnaldrende fra skoletiden i Lierne, har du snakket med dem om dette?

- Nei, aldri. Jeg har heller aldri følt behov for å dra på gjenforeningsarrangementer med den klassen.

- De vil kanskje tenke seg litt når de får høre snakk om boka?

- Jeg tror kanskje noen av dem fikk det med seg etter stykket i «Signaler» også, sier Genberg.