2017 har vært et formidabelt år for morsomt teater i Trondheim, og også siste bidrag i sjangeren redder seg i land. Riktig nok med et nødskrik.
Etter store humoristiske publikumssuksesser på Trøndelag Teater, Sverresborg, Bakklandet og Ukerevyen, var det duket for nok et bidrag fra bakklandsmiljøet, med premiere på jubileumsutgaven av deres Ræva romjulsrevy, som spilles tre ganger på Antikvariatet før nyttår.
Stort sett skitartig
Det er mange raringer som bor på Bakklandet
Om man profilerer sin revy med at den er rævva, og at revygjengen ikke er særlig glad i å øve, så gir det åpning for en del veldig enkle løsninger.
For det ligger jo da i kortene at tekstunderlaget ikke vil være det beste, og at det blir en del snubling i fremføringen.
Det begynner virkelig ikke veldig bra. Stian Hovland Pedersen styrer en sketsj om middagstips om fikse retter på rester av julemat, der det strengt tatt eneste poenget er at programlederen er mest opptatt av å drikke av akevittflaska ved hver gitte anledning. Et eldgammelt revypoeng som ikke blir dratt videre, og som kun reddes i land (til slutt) ved at gjengen selv tviholder på det ene poenget og gjentar det tilstrekkelig mange ganger til at publikum i det tette bryggelokalet tiner opp. Eller er det lokalets særegne drikkeskikk med blandingen julebrus og Underberg som gjør susen?
Også gjengen på scenen kommer i varmen eter hvert. De har sin særegne miks av hyperlokale Bakkland-poenger (tonet litt ned i år) og britisk kulturkuriosa (litt mer av det), mellom julestemning og aktuell politikk. Gløgg og Giske, mulberry wine og metoo. Det er sketsjer og musikk. En fin og seriøs vise skiller seg ut, om at vi ikke bryr oss om de som må forlate landet, for jula er for den som har mest / jula er ei kjøpefest. Og så er revyen multimedial, må vite – med ferdiginnspilte videoinnslag fremvist på den ene veggen i lokalet ikke dekket av bokhyller. Det blir stadig morsommere, julebrus og Underberg funker bedre enn vi ville ha spådd.
Et virkelig høydepunkt er en man-tager-hva-man-haver-dukketeaterversjon av juleevangeliet, der keiser Augustus er en pingvin, og vi fikk ikke helt med oss hva dobørsta skulle symbolisere. En heidundrende parodi på rockebandet Gåte er trolig en ønskereprise hentet opp med aktualitet i gjenforeningen av bandet. Men den funker fortsatt, den.
Plass til flere damer på julejazzen
Her er de 20 beste filmene i 2017
Revygjengen på fem får hver kveld besøk av minst én hemmelig gjest. Første kvelds gjest var ikke så hemmelig, vi hadde alle en mistanke om at den oversminkede og maskuline tyrolerjenta ved baren på et eller annet tidspunkt ville bli involvert i forestillingen. Og det ble hun, med litt samme dramaturgi som forestillingen som helhet. Først var figuren en kuriositet, etter at hun hadde skiftet antrekk noen ganger og da hun mimet Liza Minnelli, tok Toril Tombola (alias Tor Ivar Hagen) salen med storm. Avslutningen med Randi Hansens «Slipp humøret frem» var kveldens ubestridte høydepunkt, og gir de beste lovnader for humoråret 2018.
Takk for det gamle!