- Vi har bygd stein på stein, vi har måttet bevise at vi duger. Men det har ikke vært like nødvendig de siste årene. Å få en av landsdelens største kulturpriser, i så godt selskap, er en stor anerkjennelse, sier Anita Brevik, dirigent for Nidarosdomens jentekor helt siden oppstarten i 1992.
Les også: Christian Berge er Årets trønder 2017
Fredag kveld ble koret tildelt Adresseavisens Liv Ullmann-pris på 100 000 kroner under TSO og Adresseavisens nyttårskonsert – som en slags kroning av et hektisk og vellykket 25-årsjubileum markert gjennom hele 2017.
Les også: «Korets univers rommer både lek, disiplin, omsorg og stor glede. Det høres på stemmene»
Egen plass i solen
- Jeg har i alle år fått spørsmål om hvordan det har vært å være i «skyggen» av guttekoret, og jeg ble så lei av det at jeg laget meg et eget mantra: Vi står ikke i skyggen, men har funnet en annen plass i sola. Vi er noe annet enn dem, stort sett med annet repertoar.
Det er plass til både oss begge, samt de fire andre korene som er tilknyttet Nidarosdomen. Om vi har stått i skyggen før, opplever vi i alle fall ikke at vi gjør det nå.
I løpet av 2017 har koret sunget under ni gudstjenester, hatt åtte konserter i egen regi og deltatt på 11 andre konserter. Deriblant en to uker lang USA-turné for korets ungdomsgruppe. Der holdt de heftige ni konserter på 13 dager, blant annet i Chicago og Minneapolis.
Les også: - Snu dere og prat med den bak dere
- Vi fikk en enormt fin mottakelse, flere hundre hadde møtt opp på hver konsert. At vi har laget jule-tv-produksjon sammen med amerikanske St. Olaf Choir, gjør at folk vet hvem vi er. Amerikanerne er flinke både til å møte opp og til å kjøpe plater. Så sto de og ventet på oss etter konserten, det skjer aldri i Norge, smiler hun.
- Det har vært anstrengende, men samtidig en fest
Viktig «kormor»
Hun beskriver det å være med i jentekoret både som en god musikalsk skole og et dannelsesprosjekt.
- Jentene lærer seg orden, disiplin, tålmodighet og verdien av å være godt forberedt. Det er gull verdt, ikke bare som kormedlem, men også på skolen og senere i arbeidslivet.
Les også: Karrieren tok av da Jo Sverre begynte å synge på brei rindalsdialekt
- Hvor bevisst er dere på at dere jobber med ungdommer i en sårbar alder?
- Veldig. Det blir bare viktigere og viktigere å se dem og møte dem der de er. Jeg skal ikke være noen terapeut, men jeg skal se og anerkjenne situasjonen til den enkelte. Det det kan butte imot i perioder for alle. Da skal vi hjelpe dem gjennom disse fasene, og gi dem slingringsmonn. Det er umulig for meg å stoppe ved det rent musikalske, og jeg er veldig bevisst «kormor»-rollen min. Jeg kan og skal ikke gå inn i enkeltsaker, men det er viktig at jeg vet og anerkjenner hva som skjer i livene deres, sier Brevik.
Unge jenter i verdensklasse
Tøffere å være ung
Mange er med i koret mellom sju og ti år. I disse årene er det mye som formes, mange støter på psykiske problemer og rammes av kjærlighetssorg og andre slag som ungdomstiden gir.
- Har dette endret seg på 25 år?
- Ja, det merker jeg veldig godt. Det er blitt veldig tøft å være ungdom og mange sliter psykisk. Før var det veldig uvanlig at en tenåring gikk til psykolog, i dag er det helt normalt å være i et slikt løp. Særlig for jenter er det et voldsomt press om å være både pen og flink.
- Samtidig setter dere ganske strenge krav selv, både til innsats og prestasjon?
- Jeg har tenkt mye på om vi bare legger enda en sten til byrden. Men jentene sier at koret oppleves annerledes, det er et fristed der de får lov til å uttrykke seg på en annen måte og gjøre noe de liker. Et miljø der det er lite fokus på utseende og klær, og der du får lov til å være litt sær og nerdete, smiler dirigenten. Hun forteller at koret også satser mye på det sosiale, med flere fester og turer gjennom året.
LES MER: Christian Berge er Årets trønder 2017
- Enorm vokal utvikling
I juryens begrunnelse for prisen, trekkes det fram korets høye kunstneriske kvalitet, store musikalsk spennvidde og en varm samklang.
Som sangpedagog og dirigent har Brevik vært med på å oppdra og lære opp en hel generasjon korsangere i Trondheim.
- Koret har hatt en enorm vokal utvikling. Ikke minst har vi bygd en god kultur – noe som tar tid. Det handler om oppbygning, grupperinger, at alle kjenner strukturen og løpene innad i koret. Så har vi bygd stemmer over lang tid, forklarer hun.
Hver høstsesong starter med at koret drar på øvingstur. Der settes de yngste sammen med de eldste, både for å skape trygghet og for å legge til rette for «vokal etteraping». Barna lærer ved å lytte heller gjennom verbal forklaring. Koret har også en fadderordning, der de eldste viderefører både vokalteknikk og kultur.
- De sosialiseres, musikaliseres og vokaliseres, utdyper Brevik.
- Trist utvikling i skolen
Hva prispengene skal brukes til, er foreløpig ikke bestemt. Men Brevik antyder at en del av dem kan gå til en pågående cd-innspilling med det Grammy-nominerte selskapet 2L som i skrivende stund ikke er fullfinansiert. Brevik mener at det framover er viktigere å konsolidere enn å øke aktiviteter og ambisjoner til voldsomme høyder.
-Det er grenser for hvor mye mer vi kan belaste jentene med, de nye fraværsreglene i skolen gjør det heller ikke lettere. Vi ønsker heller å gi jentene enda bedre opplæring i hvert ledd. Vi er ikke profesjonelle, men skal tenke og oppføre oss som om vi er det.
At samfunnsutviklingen ikke akkurat spiller på lag med korbevegelsen, er desto mer bekymringsverdig, mener hun. De estetiske fagene i skolen er under press, og sang er tatt bort fra skolenes overordnede læreplan. Det smerter et sangerhjerte.
- Forferdelig trist! Ikke bare skaper sangen samhørighet, det er også dokumentert at det har en positiv effekt på de andre fagene. Tenk hvor mange dyktige sangere det finnes i denne byen, som nå kanskje aldri blir eksponert for sin egen stemme. Det estetiske verdsettes ikke nok i dagens samfunn. Å synge sammen er universelt, samlende – og i siste instans dermed også fredsskapende.