«Heidundrende togreise i westernlandskap», skrev jeg da Ola Kvernberg urframførte «Steamdome» på gode, gamle Blæst, under Trondheim Jazzfestival i 2016.

Det samme kan gjentas nå, når verket er utgitt i studioopptak. Under urframføringen var det kanskje enkelte detaljer som skurret. Thereminen, for eksempel, det gamle, rare elektroniske instrumentet Kvernberg lekte seg med, fikk vel stor plass i enkelte partier.

Fra den første framføringen til musikerne gikk i studio åtte, ni måneder senere, har verket tydeligvis modnet mye. Nå er alt på plass, fra den myke, smektende starten til den løsslupne, energiske finalen. Melodiene er besnærende og så suggererende at du må lytte flere ganger for å oppdage alt det andre som skjer.

Musikken gir fortsatt assosiasjoner til Ennio Morricones musikk til Sergio Leones spaghetti-westerns, særlig på de første låtene. Det betyr selvfølgelig ikke at Kvernberg har gitt seg countrymusikken i vold, selv om han behersker den sjangeren også.

«Steamdome» har klare røtter i jazzen, men komponisten har uten hemninger hentet elementer der det har passet seg. Inngangen til «Above The Dance part 2» gir for eksempel assosiasjoner til Pink Floyd. Andre ganger drar damplokomotivet toget gjennom lange avstander med tungt rockedriv.

Ola Kvernberg har med seg musikere fra øverste hylle. Gitarist Øyvind Blomstrøm, bassist Nikolai Hængsle, trommeslager Erik Nylander og de andre har den samme allsidigheten som sjefen sjøl. Hele tre trommeslagere er i aksjon på ulike slagverk, og siden bandet ofte spiller med sterk rytme og driv, kan de også tillate seg mer utsvevende partier der de improviserer tilsynelatende fritt.

Når de i tillegg byr på lyriske melodilinjer rett som det er, blir «Steamdome» en helhet som gir utbytte på mange plan.

Ola Kvernberg har begått store bragder før, på mange områder og i ulike sjangre. «Steamdome» er noe av det aller beste han har gjort. Det sier ikke så rent lite.

Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO