Bryggerimester Lars-Eric Granqvist ved Røros Bryggeri står bak den nye akevitten «Olav» som lagres og modnes på fat langt nede under jorda, i Olavsgruva på Røros. Akevitten produseres i samarbeid med Arcus og Atlungstad brenneri og de første flaskene kom i sommer. Nå er Rørosakevitten, med sitt tydelige lokale preg, klar for det europeiske markedet.

Lokal tilknytning

- Norge lager fantastisk akevitt, men de fleste er basert på sprit fra Hoff Brenneri på Gjøvik. Jeg ønsket derfor å lage en akevitt med en tydeligere forankring til Røros ved å bruke lokale ingredienser, forklarer Granquist.

Han tok utgangspunkt i en rekke lokale urter, og endte opp med en noe svenskpreget-vri på krydderblandingen, uten å bryte med reglene som gjelder for akevitt. Og gruvene på Røros ble valgt som lagringsplass.

- Olavsgruva er en fantastisk lagringsplass for akevitt, der tåler fatene å ligge veldig lenge. Dessuten er det jo kult å ha lagring i den gamle dynamittgangen. Og det er det som skal gi den gode smaken, og i tillegg gi akevitten et historisk sus, sier Granquist, og understreker at akevitt må være lagret i minst seks måneder på eikefat. Tidligere var akevitt basert på kornsprit, men nå skal det helst være potetsprit for å få frem en moden smak.

- Jeg synes potet er et bedre råstoff for spritproduksjon, og denne akevitten er noe dessertpreget i og med at den er lagret på eikefat. Og vi bruker inderøyskarve som hovedurt, forteller Granquist.

Godt likt i flere leire

- Hvordan vil du karakterisere Olav-akevitten?

- Den skårer høyt hos damer, og den faller i smak hos et nytt akevitt-publikum, altså hos dem som sier at de egentlig ikke liker akevitt. Og de som liker akevitt synes også den er bra, så jeg har hatt litt flaks, tror jeg, sier bryggerimesteren humrende.

- Betyr det at den er litt mild i smaken?

- Den er krydret med fennikel, karve og koriander. Og jeg har benyttet vesentlig mer fennikel og koriander enn karve, noe som gir den et svensk preg. Vi har også lagt inn litt 12-årig mandelpotetsprit, noe som gir den en mykere tone. Smaksmessig er det et snev av lakrisdominans med en anelse sitrus fra korianderen, forklarer Granquist.

Mat og drikke fra hele Trøndelag

Den norske standen under Grüne Woche i Berlin har en egen akevittbar der rørosingen «Olav» vil bli presentert. Den trønderske delegasjonen stiller med mat og drikke fra alle de sju matdestinasjonene i Trøndelag.

- Vi har en rekke blikkfang med sjømat og jordbruksprodukter fra hele regionen. Og vi ligger et hestehode foran når det gjelder samarbeid om mat i reiselivssammenheng, så her skal vi virkelig vise oss frem og få den tyske turisten til å bli begeistret for Trøndelag, sier Brit Melting som er prosjektleder for Grüne Woche, og får støtte fra Aslaug Rustad, daglig leder for Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS.

- Vi håper å kunne friste flere til å ta en langweekend hit på linje med det vi gjør når vi drar til København eller London. Målet med å delta på Grüne Woche er å få flere matturister til Trøndelag, sier Rustad.

- Hva er det mest karakteristiske ved norsk og trøndersk mat nå?

- Renheten i norske matvarer er nok det som er det største særpreget akkurat nå. Den tyske turisten som kommer til oss vet at vi byr på ekte, rene råvarer som laks, blåskjell, fenalår og reinsdyrkjøtt. Det er stor entusiasme for trøndersk og norsk mat for tiden, sier Rustad og Melting.

Grüne Woche varer fra 19.-28. januar.

Bryggerimester Lars-Eric Granqvist ved Røros Bryggeri står bak den nye akevitten «Olav» som lagres og modnes på fat langt nede under jorda, i Olavsgruva på Røros Foto: Wil Lee-Wright / Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS.
Smaksmessig er det et snev av lakrisdominans med en anelse sitrus fra korianderen, forklarer Lars-Eric Granquist, bryggerimester hos Røros Bryggeri som står bak akevitten «Olav». Foto: Wil Lee-Wright / Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS.