Sant å si hadde jeg ikke trodd at Martin McDonagh var i stand til å skrive og regissere en så gjennomført bunnsolid film som «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri». Vi snakker om årets første amerikanske klassiker, regissert av en britisk-irsk filmskaper med amerikansk stil.
Filmen har alt gitt Martin McDonagh et stort gjennombrudd med fire Golden Globe-priser nylig, hvorav for beste film, drama. Neste uke vil filmen sannsynligvis bli en av årets mest Oscar-nominerte. Det er det lite å si på. Det er lenge mellom så velskrudde amerikanske filmer om moral, karakter og amerikanske småstedsfolk.
Litt på samme måte som «Hell or High Water» (2016) viste en britisk filmskaper i eminent omgang med klassisk amerikansk ransthriller, er «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» et menneskelig krimdrama med besk humor fra Sørstatene, i klasse med Coen-brødrene på sitt bedre. At fantastiske Frances McDormand (gift med Joel Coen) spiller hovedrollen og brødrenes faste komponist Carter Burwell har laget musikken, svekker ikke coenfølelsen over filmen.
Det er likevel noen andre slags typer og twister som driver handlingen fram her. McDormand spiller en fraskilt kvinne som i frustrasjon av at det lokale politiet ikke har oppklart drapet på tenåringsdatteren, setter opp tre reklameskilt langs veien hvor hun uttrykker sin frustrasjon over politiet.
Ny og dristig bruk av de gamle skiltene langs veien, fyrer opp både politi og innbyggere i småbyen Ebbing. Woody Harrelson gjør en av sine mest sympatiske roller som kreftsyk sheriff. Sam Rockwell bør få Oscar-nominasjon som brutal, rasistisk politibetjent. Det samme bør snart 70-årige Sandy Martin. Hun er fryktinngytende god som hans mor.
Godte skuespillere, godt manus og gode typer gjør filmen mange hakk bedre enn McDonaghs forrige film, Tarantino-pastisjen «Seven Psychopaths» (2012). Røff, svart humor i dialogen og effektiv bruk av musikk og stil preger denne også, men her kommer McDonagh og skuespillerne under overflaten på flere av menneskene, etter som historien skrus til.
Sånn sett har filmen litt til felles med storebror John Michael McDonaghs fine, røffe irske karakterdrama mellom krim, drama og komedie, som «Calvary» (2014) og «The Guard» (2011). I likhet med fjorårets flotte «Wind River» av Taylor Sheridan er «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» eksempel på at røff og velgjort film også kan kombineres med sosialt hjerte og fine miljøskildringer.
Det svekker ikke akkurat filmen, stemningen og settingen at fortellingen rammes inn av Townes van Zandts fantastiske «Buckskin Stallion Blues». Originalen fra 1987 er filmens tittelmelodi, mens Amy Annelles fine tolkning fra 2010 runder av dramaet og peker mot hva som kan skje med disse menneskene etterpå. Musikk, skuespillere, manus og historie spiller godt opp mot hverandre til klassisk amerikansk film med kvalitet i alle ledd.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG