Bugges Firo er et begrep i trøndersk pophistorie, og har underholdt flere generasjoner med flerstemt sang og jovial scenesjarm.

På tampen av 1967 hadde de ambisjon om bli det nye Beatles. På 70-tallet penset de som mange andre inn i et mindre ambisiøst, men mer lukrativt sidespor. Som danseband. Uten at de selv gikk, eller går, god for betegnelsen.

Da de prøvde å slutte etter ti år

Det fins eldre trondheimsband, men de har hatt til dels lange pauser. Bugges Firo har holdt på kontinuerlig i over 50 år. Da de rundet ti år, tenkte de at nok var nok, at de skulle slutte mens de var på topp. Det skar seg spektakulært, for akkurat da fikk bandet sin første, og hittil eneste, virkelig store hit.

Da de slo McCartney og The Rolling Stones

- Først fikk jeg en oppringing fra NRK, «She Loves You Yeah» hadde vunnet Norsktoppen, og det var gjevt, selv om vi hadde opplevd det før. Så ringte de et par uker senere og fortalte at vi hadde vunnet Europatoppen. Vi visste ikke at vi var med en gang. Rolling Stones og Paul McCartney hadde låter i det samme programmet. Vi slo altså dem, ler Tore Bugge Pedersen.

Da de var profforkester i to år

I 48 av de 50 årene de har holdt på, har medlemmene hatt vanlige jobber ved siden av. Men det tok av i 1978, de påfølgende årene spilte de 250 konserter i året, fra skolejobber til de helt store arenaene.

Det har vært flere oppturer også i senere tiår. Da bølgen av danseband-gallaer startet i 1989, var Bugges Firo og Mimix først ut, sammen med de svenske storhetene Vikingarna og Sven Ingvars. - Vi reiste i Vikingarnas private jetfly, og hadde det riktig så gjevt, sier Tore - som spesielt husker én dag.

Da de entret scenen fra helikopter

De spilte på Ole Ivars-jubileum på Rica Olrud og ble fraktet frem og tilbake til dansegalla på travbanen i Biri i helikopter, entret scenen direkte fra helikoptret. - Da følte jeg meg litt Mick Jagger, sier Tore Bugge Pedersen.

Da de turnerte med Fridtjof og Tande-P

Litt mer kummerlig var det da 20 år senere turnerte med Øivind Blunck og Tande-P på en revyforestilling om Fridtjof.

- Det skulle være ti forestillinger i Trondheim, men endte med en turné fra Karasjok til Mandal. Veldig morsomt, men jeg merket at det ikke lenger er stas å turnere med buss i Finnmark sier Tore.

Nå er det vanlig med en 10-12 konserter i året for veteranbandet,

Da Arne Svensen døde

Hovedlåtskriver og originalmedlem Arne Svendsen døde for syv år siden. Han savnes sterkt, men bandet er fortsatt solid, med Bjarne Bårdstu, Thor Egil Larsen, Karsten Skarphol, Per 'Larrick' Lauritzen og Leif Raanes.

Bare Tore har vært med hele tiden, men selv de fleste av dem han kaller «dæm nyan» har holdt på i 37 år. På festen på Royal Garden kommer selvsagt nåværende Bugges Firo, og alle som har spilt der opp gjennom årene som fortsatt står oppreist. Gjestelisten er hemmelig, men repertoaret er mulig å forutsi, og showet ledes av Ole Dalen og Petter Wavold.

Da de fikk inspirasjonen av Difference

Jubileet er litt i etterkant. Bandet startet seint i 1967, med en gjeng 16-åringer som gikk i samme klasse på Lademoen, bortsett fra ett år yngre Tore Lande. De likte Shadows, Beatles, Kinks, Stones og Hollies, og var inspirert av et par medlemmene i Difference som gikk noen år over dem på skolen.

Dagfinn Ellefsen, Arne Svendsen, Tore L og Tore B i Bugges Firo begynte som et tulleinnslag en kveld på skolen, og så likte folk det. Firo var de bare i noen måneder, før de skaffet seg trommeslager, men navnet har de beholdt selv om de har vært både seks og syv. Seks album har de gitt ut, det siste i 2004, de har nyskrevne låter nok til et nytt.

Da de hadde groupies

Foruten «She Loves You Yeah» er «Spelledilla», «Bli med på dans» og Takk for i kveld» fast på repertoaret sammen med coverlåter som «Cadillac», «Cottonfields», «Graveyard Paradise», og «Meet Me In Stockholm». Alt de spiller skal kunne danses til, og Bugge hiver seg gjerne ned i salen og danser med.

- Det er like moro som før, og så øver vi bare et par ganger i året nå. Vokalharmoniene er fortsatt et varemerke. Men backstage er ikke det samme. Det er slutt på at hver spillejobb utarter til fest. Og så er det dårlig med groupies, medgir Bugge Pedersen.

Da de måtte spille «Fugledansen»

- I gamle dager var det sikkert også låter dere måtte spilte selv om dere hatet dem?

- Å ja, «Fugledansen» og «Hands Up» er to eksempler. Den gangen var det obligatoriske låter alle måtte spille, og så måtte vi alltid ha noe aktuelt fra VG-lista. Du måtte prostituere deg musikalsk på 70-tallet, om du da ikke var Åge Aleksandersen, altså i en annen liga.

Da de slo Åge Aleksandersen og Prudence

- Hva tenker du er grunnen til at du aldri ikke kom opp i den ligaen? Mangel på ambisjoner, eller på talent?

- Avgjort ambisjonene. Jeg har større talent enn Åge, jeg. Det er bevist, sier Tore Bugge Pedersen med overbevisning. - Ja, for vi vant trøndersk mesterskap i pop i 1970, mens Åges band Prudence bare kom på tredjeplass, sier han, slår seg på lårene og skrattler.

- Men hvorfor jubileumsfest på en torsdag?

- Du når ikke folk på vår alder i helgene. Enten er de barnevakt eller så er de på hytta, slår Tore Bugge Pedersen fast.

Skulle gi seg på topp: Dagfinn Ellefsen, Tore Bugge Pedersen, Rune Nordal, Arne Kr. Svendsen og Tore Lande skulle slutte da de hadde holdt på i ti år i 1977. Men så fikk de en overraskende suksess og fortsatte i 40 år til. Foto: Steinar Fugelsøy
Ikke talentet det skorter på: Det var nok mer ambisjonene, sier Tore Bugge Pedersen (med et smil) om årsaken til at han ikke ble like stor som Åge Aleksandersen & Co. Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen