Vi er i en oppdiktet liten by i Dorset i England, noen mil fra den noe mer glamorøse badebyen Bournemouth.

Men dette er ikke klassisk britisk landsbykrim, debutant C.J. Tudor veksler mellom leken britisk eleganse og mer kommersiell amerikansk fortellerteknikk. Historien suser effektivt av gårde ut fra tittelens henspilling på en tenåringsgjengs kodespråk utledet av krittegninger, og det klassiske barnespillet «hangman».

Historien er i to tidsplan, 1986 og 2016, stort sett i annethvert kapittel. Eddie er 12 år i 1986, 42 år i nåtid, og bærer synsvinkelen i begge tidsplan, men historien i 1986-perspektiv er preget av å være skrevet i ettertidens klokskap.

12 år gamle Eddie bor sammen med sin mor som driver en abortklinikk, og sin far som er en skribent med halvhjertede ambisjoner. Han har en lærer han beundrer, og henger med en kompisgjeng som også involverer Nicky, jenta han er forelsket i. Nickys pappa er prest, og dessuten anfører i en ytterliggående gjeng som utfører voldelige demonstrasjoner mot abortklinikken. Forholdet mellom Nicky og Eddies foreldre er komplisert, og da presten blir livstruende skadet i et overfall, rettes søkelyset blant annet mot Eddies pappa.

Når Eddie og hans venner finner ei ung jente drept i skogen ikke lenge etter, er det Eddies mystiske lærer som får skylden.

Men det er mye som ikke stemmer, og når et nytt drap skjer 30 år etter, virvles mye rart opp.

42 år gammel er Eddie en desillusjonert og alkoholisert lærer som bor i huset han vokste opp i, sammen den unge og punka leieboeren Chloe, som han ikke tør innrømme overfor seg selv at han er forelsket i. Det er mye han er usikker på, inkludert marerittsekvenser med uklare grenser mellom drøm og virkelighet. Som krimleser i tider med overdreven bruk av upålitelige fortellere, tenker man sitt. Vi skal ikke røpe om denne boka havner i denne sjangeren, men går uansett god for at den står støtt på egne bein, som en original og drivende spenningsroman.

Det er en intrikat og godt fortalt historie C.J. Tudor formidler. Hun kombinerer en allmenngyldig fortelling om å være tenåring på 80-tallet og etablert voksen i våre dager, med lekne populærkulturelle referanser og et godt plott der brikkene faller på plass til slutt - men ikke nødvendigvis med en lykkelig utgang for alle.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL