- Jeg har det bedre jo eldre jeg blir, sier Marvin Wiseth og utdyper:
- Jeg er ikke så opptatt av hva folk tenker og tror lenger. Før gjorde jeg det jeg trodde var forventet av meg, nå bestemmer jeg selv. Så kan det jo hende at folk ikke liker den nye utgaven av Marvin, men det kan jeg leve med. Det er ganske mye jeg ikke liker med meg selv, jeg også, så der er jeg romslig, sier han godmodig.
NRK snur og gjeninnfører lengre distriktssendinger
- Vil ikke pensjoneres
Sist helg fylte Marvin 67 år, men pensjonist? Helt uaktuelt! Han har ingen planer om å slutte med noe som helst, tvert imot.
- Neineinei. Det klarer jeg ikke, og jeg tror ikke jeg har godt av det, heller. Jeg har sagt at jeg skal holde på til jeg er 80. Jeg har fortsatt en liten stilling i banken, jeg driver forlaget og så har jeg et enkeltmannsforetak knyttet til konferansier- og foredragsvirksomheten min. Og faktisk har jeg et nytt foretak på trappene også, forteller han hemmelighetsfullt, men vil ikke si mer om den saken. Men eldre eller gamlinger, som er benevnelsen han foretrekker, snakker han mer enn gjerne om.
- Jeg er som før
- Sosial kontakt og felles opplevelser er viktigere enn å passe blodtrykket. Gamlinger blir så lett plassert i bås. Jeg er også blitt en gamling, og det er helt greit for meg, men jeg kommer aldri til å produsere dorulldukker av den grunn. Man er som før, men det er lettere å bli oversett, sier Marvin og mener at de eldre må ta ansvar selv også.
- Det er én million mennesker over 60 år i dette landet. Forskning viser at dersom man er positiv, så forlenger man livet med sju år. Mange av de funksjonsfriske eldre kan være lesehjelp for andre som ikke ser, det handler om å ta litt ansvar og hjelpe hverandre. Selv er jeg dement nedenfor hoftene - jeg har dårlig balanse - men det er det eneste. Jeg våkner med et hyl hver morgen, og jubler over at jeg kan fylle badekaret med masse skum, høre på radio og kose meg. Når jeg kommer hjem i kveld, for eksempel, ligger det et kaldt kyllinglår og en pepsi max og venter på meg. Sånne små ting, det er lykke for meg. Men det aller viktigste i livet er å ha noen en god venn, eller noen å være glad i, noen som bryr seg. Man trenger ikke snakke hver dag, men det er viktig å vite at noen er der.
På tide med grep
Voi Voi festivalen er en videreføring av konseptet «Trygghet i symfoni» med klassisk musikk i Olavshallen. Vi har utvidet konseptet og laget en éndags festival med foredrag, stands, kulturelle innslag, sosialt samvær og gastronomisk påfyll. Tema for festivalen er livskunst. Dette skjer på Royal Garden mellom kl. 10–17. Som avslutning på Voi Voi blir det en festkonsert med Trondheim Symfoniorkester & Opera i Olavshallen kl. 18.00.
- Alt lages for yngre, det skal være hipt og kult, sier Nina Steen, kommunikasjonssjef i TSO.
Etter å ha arrangert «Trygghet i Symfoni» i ni år, syntes hun tiden var moden for å ta nye grep.
- Jeg tenkte, hva med en seniorfestival - en varm, fin, variert og flott festival for eldre?
Og sånn ble det.
- En ressursgruppe har jobbet med workshops for å utvikle ideer og sette sammen det programmet vi presenterer nå på mandag. Konserten er allerede utsolgt, men det er fortsatt billetter til foredrag, middag og andre deler av festivalen, sier Steen.
Laget sin første kunst fra et nedlagt bordell
Hedersbetegnelse å være trønder
Marvin er bare ett av trekkplastrene til festivalen, han har sin klare favoritt i Astrid Nøkleby Heiberg.
- Altså, jeg kjenner henne godt fra før, men der har vi en dame som er 81 år, og tenk - hun sitter på Stortinget. Som eldre er vi underrepresentert i styre og stell. Uten grunn, spør du meg.
Det må være en viss balanse mellom yngre og eldre på en arbeidsplass, mener Marvin. Og det mener han sterkt. Selv skal han holde foredrag om Trøndelag, med et lite skråblikk.
- Nord eller sør, det har jeg aldri brydd meg om. Jeg har alltid sagt at jeg er trønder. Det er en hedersbetegnelse det, å kunne kalle seg trønder.
- Det sies at trøndere kommer unna med mye, hvorfor er det sånn, tror du?
- Fordi vi er sjarmerende, svarer han kontant.
Blant foredragene kan nevnes: Livskunst ved Astrid Nøklebye Heiberg, Et skrått blikk på Trøndelag med Marvin Wiseth, forfatter Margaret Skjelbred og samfunnforsker Ottar Hellevik i samtale med Trond Åm fra Litteraturhuset, Velferdsteknologi ved Roald Bergstrøm, Sammen redder vi liv ved Tom Hanssen fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Å rede for framtiden ved Tor Holm, Aksel Fugelli snakker presenterer dokumentarfilmen om sin far Per Fugelli og dagen avsluttes med foredraget Grip dagen ved Audun Myskja.