Asmund Bjørken døde natt til mandag, 84 år gammel.

Bjørken begynte å opptre på trønderske scener allerede før han var tenåring under krigen, hans siste konsert var på årets julejazz i Trondheim.

Et grunnfjell i trøndersk og norsk musikkliv

- Det er en virkelig ruvende skikkelse, et grunnfjell i trøndersk og norsk musikkliv som er borte, sier Bjørn Alterhaug, som spilte med Bjørken i det som skulle bli nestorens siste konsert.

- Asmund var en frisk og sprudlende mann i hele sitt liv, men i forkant av denne spillingen fortalte han at han ikke følte seg helt pigg, og vi merket det på ham. Konserten gikk etter forholdene svært bra. Den ble avsluttet av at vi markerte «gullbryllup», at vi hadde spilt sammen i 50 år. Erling Aksdal og jeg spilte til ære for ham, mens han satt på scenen. Det er en god ting å tenke på, midt oppe i det triste nå, sier Alterhaug.

Asmunds sønn Ove er ikke langt bak Alterhaug i «spilletid» sammen med faren. 60-åringen spilte med faren for første gang for 47 år siden, da de to og lillesøster Nina spilte og sang på et 1. mai-arrangement på Selsbakk i 1971. Ove spilte sine siste tre konserter med faren nå i desember.

- Han hadde begynt å bli dårlig da, og julejazzen 4. juledag ble hans siste konsert, han måtte avlyse en spilling nå i januar, sier Ove Bjørken. Asmund Bjørken var på bedringens vei som rekonvalesent etter både en mindre kreftoperasjon, slag og hjerteinfarkt etter nyttår, men han overlevde ikke da han fikk et nytt infarkt natt til mandag.

Uten formell utdannelse

Asmund Bjørken hadde ingen formell musikalsk utdannelse, etter eget utsagn lærte han å spille i fjøset på gården i Verdal der han vokste opp. Bjørken hadde «musikken i øret». Han fikk sin første torader som niåring, lærte tradisjonsmusikken av sin far, og overførte kunnskapen videre til sin sønn.

Bjørkens opplæringskurs

Men det var ikke bare egen familie som fikk nyte godt av Asmund Bjørkens erfaring og musikkforståelse.

– Han var flink til å se talenter, han knyttet dem til seg og fikk frem det beste i dem. Det er mange som gjennom årene har nytt godt av «Bjørkens opplæringskurs». Det var ikke bare en musikalsk skole, gjennom sin væremåte lærte Bjørken dem å te seg, han lærte dem opp som mennesker, sier Alterhaug.

En fantastisk fyr

- Asmund Bjørken var en helt fantastisk fyr. Han var raus, og dessuten utrolig vittig, med et utall gode historier. Han tok imot meg med åpne armer, og var veldig viktig for meg i perioden jeg etablerte meg i Trondheim og som soloartist, sier Åge Aleksandersen, som hadde Bjørken som sjef i musikkbutikken Musikkmann på 70-tallet.

Alltid positiv

- Han var alltid positiv, så det beste i alle og var så ung til sinns at det aldri ble noen generasjonskonflikt mellom oss to, sier Ove som i 2003 ga ut biografien «Spellemann på gammel rutine og støgg mistanke», om og i samarbeid med sin far.

En av grunnene til at jazzen sto så sterkt i Trondheim på denne tida, var miljøet rundt Asmund Bjørken

Gjennom en lang karriere vekslet Asmund Bjørken mellom gammeldans og jazz, og den sjeldne instrumentkombinasjonen trekkspill og saksofon. I starten var det kanskje mest trekkspill når han spilte til fest på lokalet, og saksofon når han spilte på jazzklubb. Men «Jazzmund» trakk også trekkspillet inn i jazzen, og bidro til at et instrument som hadde lav status fikk innpass i nye, og «hippe» miljøer.

Husker du da Gulljazz rigget seg til med en hel liten jazzfestival i telt utenfor E. C. Dahls helse- og velferdssenter?  Der var selvfølgelig Asmund Bjørken til stede.

Høvdingen er borte

Han tok musikken svært alvorlig, men gikk til verket med humør, og skilte ikke mellom dansemusikk og kunstmusikk. Innstillingen var den samme. Det var den også da han drev sitt eget poporkester, Asmund Bjørkens orkester tidlig på 70-tallet, der blant annet flere sentrale medlemmer i Difference var med.

Feiret at Asmund Bjørken hadde stått på scenen i 70 år

- Høvdingen er borte, konkluderer Ivar Gafseth, som også samarbeidet med ham på Trøndelag Teater.

Mange høydepunkt gjennom årene

Asmund Bjørken var involvert i så mye gjennom så mange år, at det er umulig å være i nærheten av å komme inn på alt. Han spilte i Harry Waagens orkester fra 1949 til 1953, før han startet egne orkestre, i Steinkjer og Trondheim på 50-tallet. Gjennom tiårene var en rekke fremragende musikere innom Bjørkens orkestre. Bjørken var en svært viktig kraft i jazzmiljøet i Trondheim, som var i spesielt sterk utvikling på 60-tallet. Han spredte også virksomheten utover, spilte med Bengt Halberg, Benny Bailey og Mads Vinding, og på 80-tallet i Egil Kapstad / Rowland Greenberg kvartett. Siden 1990 ledet han sin A.B. Swing Sekstett, med blant andre Ove Bjørken, Bjørn Alterhaug, Bjørn Krokfoss og Erling Aksdal.

Elsket å spille

Asmund elsket å spille, og benyttet enhver anledning til å gjøre det.

- Det er i dag både sårt og merkelig å tenke på at han aldri gjennom sin karriere mottok Spellemannpris. Ikke det at han var opptatt av dette selv, men er det noen som var spellemann, så er det han, sier Bjørn Alterhaug.

Asmund Bjørken var aktiv musiker i over 70 av sine 84 år. Men han var ikke yrkesmusiker. Bortsett fra et par år da han var restaurantmusiker på Britannia, hadde han alltid fast arbeid i tillegg til musikervirksomheten.

Imponerende energi

- Far hadde en helt imponerende energi og arbeidskapasitet, sier Ove Bjørken.

Asmund Bjørken var både internasjonal og rotfast. Han hadde en klar base i Verdal, selv om han bodde i lange perioder i Trondheim. I 2011 flyttet han igjen til Trondheim, men da han året etter ble enkemann etter 56 års ekteskap, flyttet han tilbake til Verdal – som igjen var basen da et imponerende spellemannliv fikk sin ende.

Spellemannen: Jazz-legenden Asmund Bjørken var en glimrende musiker, med den sjeldne instrumentkombinasjonen trekkspill og saksofon. Foto: Richard Sagen, Adresseavisen
Bjørkens: Asmund Bjørken ble en krumtapp i jazzmiljøet i Trondheim på 60-tallet. F. v. Asmund Bjørken, Kalle Holst, Kjell Johansen, Jarle Krokstad. Foto: Foto: NASJONALBIBLIOTEKET, Adresseavisen